Grete Waitz: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1975 og 1976 satte hun verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser. | I 1975 og 1976 satte hun verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser. | ||
I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 Fearnleys olympiske ærespris. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''. | I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''. | ||
En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser. | En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser. | ||
Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen. Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. | Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen. Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb|Grete Waitz gravminne Oslo.jpg|Grete Waitz er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | |||
* [https://snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Store norske leksikon''. | ||
* [https://nbl.snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * [https://nbl.snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Grete Waitz|nb}}. | * {{WP-lenke|Grete Waitz|nb}}. | ||
*{{hbr1-1|pc00000003156869|Grete Waitz}} | |||
* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no. | * [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no. | ||
Nåværende revisjon fra 19. okt. 2022 kl. 06:12
Grete Waitz f. Andersen (født 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011 samme sted) var en av Norges fremste idrettsutøvere, og en av verdens fremste kvinnelige langdistanseløpere. Hun begynte sin karriere med EM-bronse på 1500 meter i 1974, og ble verdensmester i maratonløp i 1983, sølvvinner i OL i 1984, vinner av New York maraton hele ni ganger bare for å nevne noen av hennes bragder. Hun tilhørte Sportsklubben Vidar i Oslo.
Hun jobbet som lærer utenfor idretten. Hun ble den 27. juni 1975 gift med Jack Henry Nilsen, og de tok da begge navnet Waitz.
I 1975 og 1976 satte hun verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser.
I 1977 mottok hun Morgenbladets gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 Fearnleys olympiske ærespris. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet Runners World.
En statue av Grete Waitz, utført av Nils Aas, ble avduka utafor Bislett stadion i 1984, samme år som hun var med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.
Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen. Hun ble innvilga begravelse på statens bekostning, og ble gravlagt på Nordstrand kirkegård.
Litteratur
- Grete Waitz i Store norske leksikon.
- Grete Waitz i Norsk biografisk leksikon.
- Grete Waitz på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Grete Waitz i Historisk befolkningsregister
- Grete Waitz på begravdeioslo.no.