Grorud (gård i Oslo)
Grorud gård, gnr. 94 i nåværende Oslo kommune var en matrikkelgård i tidligere Aker herred, Østre Aker sogn. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en drabantby i Oslo, preget av av boligblokker og næringsvirksomhet med små eldre villastrøk innimellom. Gården har gitt navn blant annet til Bydel Grorud, Groruddalen, Grorud kirke og en rekke andre steds- og institusjonnavn. (Se egen artikkel om Grorud som bystrøk.) Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 brn. 196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.
Grorud gård har en historie som strekker seg langt tilbake til middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.
Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning.[1] , er en gård som har nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods[2]. Seinere ble den krongods. Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700[3]. Under Bernt Anker på 1700-tallet ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren[4]. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"[5], og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av Annette Anker i 1928[6].
Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før andre verdenskrig.
Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen.
Leif Frantzen har drevet slekstforskning på Grorud-familien, og funnet at gården hadde utallige eierskifter opp gjennom årene. Til Akers avis Groruddalen sier han at "– Gården skiftet eier nesten like ofte som vi skifter skjorte"[7]. Blant de mer kjente eierne av Nedre Grorud var kanselliråd Neve Monsen, som i følge Frantzen kjøpte Nedre Grorud gård i 1769.
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994[8].
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.
Fotnoter
- ↑ Norske Gaardnavne, Aker herred jf. Vestby [1] og Norsk stadnamnleksikon
- ↑ Bramness og Finhammer 1995:side 58
- ↑ Aurbakken 2003
- ↑ Nilsen 2005:side 169
- ↑ Aurbakken 2003
- ↑ Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011
- ↑ Frantzen 2011
- ↑ Bramness og Finhammer 1995:side 56
Kilder
- Aurbakken, Erik 2003: "Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet", i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003 [2]
- Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
- Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket