Gudbrandsdøl (dialekt): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: <onlyinclude>'''Gudbrandsdøl''', òg kalla ''gudbrandsdalsmål'', ''gudbrandsdalsdialekt'' og ''gudbrandsdaling'', eller rett og slett '''døl''', er dialekten som blir tala i Gud...) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gudbrandsdøl]]''', òg kalla ''gudbrandsdalsmål'', ''gudbrandsdalsdialekt'' og ''gudbrandsdaling'', eller rett og slett '''døl''', er dialekten som blir tala i [[Gudbrandsdalen]]. Kjerneområdet er Nord-Gudbrandsdalen, og dialekten der blir gjerne kalla '''norddøl'''. Gudbrandsdøl blir rekna til [[midlandsmål]]i av [[austnorsk]], men har òg ein del til felles med [[østerdøl]] og [[opplandsmål]] så vel som med [[trønder]]. Karakteristiske dialektdrag inkluderer [[jamvekt]] med [[kløyvd infinitiv]] (''å væra, å tåłå; å víse, å kaste''), [[tjukk l]] (''båł''), delt hokjønn (''bygdé, vísa'') og reduksjon av endings-a i overvektsendingar både i historisk sett open (''å kaste, ei kjørhkje'') og historisk sett dekt posisjon (''fłeire hæste''). Elles er å merke seg kraftig preaspirasjon føre lang, ustemt lukkelyd (''knahpp, dæhtte, bahkke'') og, særleg i norddøl, mykje bruk av kort trykksterk staving (''ei vĭku, ei hŏło, eitt vĕt''). </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gudbrandsdøl (dialekt)|Gudbrandsdøl]]''', òg kalla ''gudbrandsdalsmål'', ''gudbrandsdalsdialekt'' og ''gudbrandsdaling'', eller rett og slett '''døl''', er dialekten som blir tala i [[Gudbrandsdalen]]. Kjerneområdet er Nord-Gudbrandsdalen, og dialekten der blir gjerne kalla '''norddøl'''. Gudbrandsdøl blir rekna til [[midlandsmål]]i av [[austnorsk]], men har òg ein del til felles med [[østerdøl]] og [[opplandsmål]] så vel som med [[trønder]]. Karakteristiske dialektdrag inkluderer [[jamvekt]] med [[kløyvd infinitiv]] (''å væra, å tåłå; å víse, å kaste''), [[tjukk l]] (''båł''), delt hokjønn (''bygdé, vísa'') og reduksjon av endings-a i overvektsendingar både i historisk sett open (''å kaste, ei kjørhkje'') og historisk sett dekt posisjon (''fłeire hæste''). Elles er å merke seg kraftig preaspirasjon føre lang, ustemt lukkelyd (''knahpp, dæhtte, bahkke'') og, særleg i norddøl, mykje bruk av kort trykksterk staving (''ei vĭku, ei hŏło, eitt vĕt'').</onlyinclude> | ||
[[ | == Kjelder og litteratur == | ||
[[ | |||
* ''Dialekter i Norge''. Utg. Fagbokforl.. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061206023}}. | |||
[[Kategori:Gudbrandsdalen]] | |||
[[Kategori:Dialekter]] | |||
{{nn}} | |||
Nåværende revisjon fra 24. nov. 2023 kl. 13:23
Gudbrandsdøl, òg kalla gudbrandsdalsmål, gudbrandsdalsdialekt og gudbrandsdaling, eller rett og slett døl, er dialekten som blir tala i Gudbrandsdalen. Kjerneområdet er Nord-Gudbrandsdalen, og dialekten der blir gjerne kalla norddøl. Gudbrandsdøl blir rekna til midlandsmåli av austnorsk, men har òg ein del til felles med østerdøl og opplandsmål så vel som med trønder. Karakteristiske dialektdrag inkluderer jamvekt med kløyvd infinitiv (å væra, å tåłå; å víse, å kaste), tjukk l (båł), delt hokjønn (bygdé, vísa) og reduksjon av endings-a i overvektsendingar både i historisk sett open (å kaste, ei kjørhkje) og historisk sett dekt posisjon (fłeire hæste). Elles er å merke seg kraftig preaspirasjon føre lang, ustemt lukkelyd (knahpp, dæhtte, bahkke) og, særleg i norddøl, mykje bruk av kort trykksterk staving (ei vĭku, ei hŏło, eitt vĕt).
Kjelder og litteratur
- Dialekter i Norge. Utg. Fagbokforl.. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.