Gudolf Havig: Forskjell mellom sideversjoner
(ordnet "boks" nederst) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gudolf Havig.jpg|Gudolf Havig.|Ukjent}} | |||
'''[[Gudolf Havig]]''' (født i [[Åkvik]] 21. mai [[1880]], død 20. februar [[1961]]) vokste opp på [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] gård på [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han var sønn av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig]], og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i [[1903]]</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 140, skriver at Havig var lensmann fra 1904.</ref>. <onlyinclude>Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i [[Brønnøy]] en tid.</onlyinclude><ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | |||
<onlyinclude>Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver [[Paul Solheim]].</onlyinclude><ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> <onlyinclude>Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på [[Helgeland]] skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt. | |||
Dette var under [[første verdenskrig]], og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til [[Tyskland]] skulle forbys fra 18. august [[1916]] av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til ''før'' 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 136-137.</ref> | |||
<onlyinclude>Havig ble suspendert i [[1917]], og fradømt lensmannsstillingen i januar [[1919]], som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i [[Herø Sparebank]], og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som [[Ordførere i Herøy kommune (Nordland)|ordfører]] ved to anledninger.</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 140-141; Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | |||
Havig ble suspendert i [[1917]], og fradømt lensmannsstillingen i januar [[1919]], som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i [[Herø Sparebank]], og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som [[Ordførere i Herøy kommune (Nordland)|ordfører]] ved to anledninger.<ref>Hansen 2004, side 140-141; Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | |||
Havig var gift med Ruth Walle (født [[1889]], død [[1949]]), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født [[1918]]) og Fredrik Walle Havig [født [[1919]], død [[1939]]).<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | Havig var gift med Ruth Walle (født [[1889]], død [[1949]]), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født [[1918]]) og Fredrik Walle Havig [født [[1919]], død [[1939]]).<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | ||
Linje 19: | Linje 18: | ||
*Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. [[Helgelands Blad]], 2004. | *Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. [[Helgelands Blad]], 2004. | ||
*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall. | *Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall. | ||
* {{hbr1-1|pf01036903002072|Gudolf Havig}}. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
Startår=[[1923]]| | Startår=[[1923]]| | ||
Sluttår=[[1923]]| | Sluttår=[[1923]]| | ||
Etterfølger=[[Hans Johansen]]}} | Etterfølger=[[Hans Johansen (Herøy)|Hans Johansen]]}} | ||
{{Verv| | {{Verv| | ||
Forgjenger=[[Norvald Lundestad]]| | Forgjenger=[[Norvald Lundestad]]| | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
Sluttår=[[1945]]| | Sluttår=[[1945]]| | ||
Etterfølger=[[Jon Holmefjord]]}} | Etterfølger=[[Jon Holmefjord]]}} | ||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Conrad Magnus Havig]]| | |||
Hva=[[Lensmenn i Herøy og Dønna|Lensmann i Herøy]]| | |||
Startår=[[1903]]| | |||
Sluttår=[[1918]]| | |||
Etterfølger=Harald Martin Johnsen Wik}} | |||
{{Sluttboks}} | {{Sluttboks}} | ||
{{DEFAULTSORT:HAVIG, GUDOLF}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | |||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Lensmenn]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1880]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1961]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:54
Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i Herøy på Helgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903[1]. Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.[2]
Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.[3] Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.
Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.[4]
Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.[5]
Havig var gift med Ruth Walle (født 1889, død 1949), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født 1918) og Fredrik Walle Havig [født 1919, død 1939).[6]
Referanser
Kilder
- Hansen, Kåre: Dæ sto' i avisa. Helgelands Blad, 2004.
- Solheim, Paul: Gårdshistorier. Upublisert manuskript, uten årstall.
- Gudolf Havig i Historisk befolkningsregister.
Forgjenger: Johannes Ødegaard Dietrichson |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Hans Johansen |
Forgjenger: Norvald Lundestad |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Jon Holmefjord |
Forgjenger: Conrad Magnus Havig |
Lensmann i Herøy |
Etterfølger: Harald Martin Johnsen Wik |