Gudolf Havig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 18: Linje 18:
*Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. [[Helgelands Blad]], 2004.
*Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. [[Helgelands Blad]], 2004.
*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.  
*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.  
* {{hbr1-1|pf01036903002072|Gudolf Havig}}.


{{Startboks}}
{{Startboks}}
Linje 25: Linje 26:
Startår=[[1923]]|
Startår=[[1923]]|
Sluttår=[[1923]]|
Sluttår=[[1923]]|
Etterfølger=[[Hans Johansen]]}}
Etterfølger=[[Hans Johansen (Herøy)|Hans Johansen]]}}
{{Verv|
{{Verv|
Forgjenger=[[Norvald Lundestad]]|
Forgjenger=[[Norvald Lundestad]]|
Linje 43: Linje 44:


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
 
{{bm}}
{{F1}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:54

Gudolf Havig.
Foto: Ukjent

Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i HerøyHelgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903[1]. Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.[2]

Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.[3] Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.

Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.[4]

Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.[5]

Havig var gift med Ruth Walle (født 1889, død 1949), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født 1918) og Fredrik Walle Havig [født 1919, død 1939).[6]

Referanser

  1. Hansen 2004, side 140, skriver at Havig var lensmann fra 1904.
  2. Solheims upubl. gårdshist. u.å.
  3. Solheims upubl. gårdshist. u.å.
  4. Hansen 2004, side 136-137.
  5. Hansen 2004, side 140-141; Solheims upubl. gårdshist. u.å.
  6. Solheims upubl. gårdshist. u.å.


Kilder


Forgjenger:
 Johannes Ødegaard Dietrichson 
Ordfører i Herøy
Etterfølger:
 Hans Johansen 
Forgjenger:
 Norvald Lundestad 
Ordfører i Herøy
Etterfølger:
 Jon Holmefjord 
Forgjenger:
 Conrad Magnus Havig 
Lensmann i Herøy
Etterfølger:
 Harald Martin Johnsen Wik