Gunnar Bjerke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark. | Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark. | ||
Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: [[Oslo]]: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan [[Holtet hageby]] (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads | Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: [[Oslo]]: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan [[Holtet hageby]] (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 23 (1936) og 23 (1938). Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. Dominikanerkloster i [[Neuberggata (Oslo)|Neuberggata]] 1959. [[Lunden kloster]] (med Sven Bjerke) 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning [[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)|Hovelsrud]] gård, [[Ringsaker]] 1937, Nøkleby skole, [[Glemmen]] 1954, [[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]] [[Tønsberg]] 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; [[Røyse]], 1958 | ||
Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: ''Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse'', 1931; ''Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid'', i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; ''Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn'', 1974. | Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: ''Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse'', 1931; ''Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid'', i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; ''Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn'', 1974. |
Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 18:34
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Gunnar Bjerke (født 18. juni 1895 død 17. mars 1991) var ein arkitekt som virka i Oslo i perioden 1922-ca 1965. Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna Elverum Folkehøgskule saman med Jacob Christie Kielland i 1927-28 og Hernes kapell i 1935.
Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han Øksfjord statsinternat i Finnmark.
Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: Oslo: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan Holtet hageby (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads gate 23 (1936) og 23 (1938). Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. Dominikanerkloster i Neuberggata 1959. Lunden kloster (med Sven Bjerke) 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning Hovelsrud gård, Ringsaker 1937, Nøkleby skole, Glemmen 1954, St. Olav kirke Tønsberg 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; Røyse, 1958
Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse, 1931; Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid, i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn, 1974.
Galleri
- Elverum folkehøgskole.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1939).
- St. Olav kirke, Tønsberg (1958).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86
- Elverum Folkehøgskule
- Gunnar Bjerke i Historisk befolkningsregister.
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |