Gustav Adolf Emil Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner
(oppretter artikkel) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok | {{thumb|No-nb digibok 2014011608122 0049 1.jpg|Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra ''Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold''.}} | ||
'''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]]) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann]] ( | '''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]], død 5. august 1918) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann (1789-1867)|Johan Marius Hartmann]] (1789-1867) og [[Johanne Edvardine Kristine Fougner]] (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter [[rådmann]] i [[Roskilde]], [[kanselliråd]] Morten Hartmann (1695–1780), se artikkelen [[Hartmann]]. | ||
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive]]. I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-). | == Karriere == | ||
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive (1795–1876)|Søren Schive]]. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.<ref>Børke mfl, side 269.</ref> I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-1933). | |||
I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]]. | I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]]. Han er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
== Barn == | == Barn == | ||
{{thumb|Gustav Adolf Emil Hartmann familiegravminne.jpg|Gustav Adolf Emil Hartmann er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
Herr og fru Hartmann fikk elleve barn: | Herr og fru Hartmann fikk elleve barn: | ||
# Johan Marius Hartmann, født 7. november 1868. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med ''laudabilis'' i 1895. | # [[Johan Marius Hartmann (1868–1918)|Johan Marius Hartmann]], født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med ''laudabilis'' i 1895. | ||
# Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania. | # Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania. | ||
# Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt. | # Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra [[Christiania tekniske skole]] i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt. | ||
# Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889. | # Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889. | ||
# | # [[Wilhelm Andreas Hartmann]], født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894. | ||
# Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved [[Statstelegrafen]] i 1910. | # Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved [[Statstelegrafen]] i 1910. | ||
# Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910. | # Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910. | ||
Linje 18: | Linje 21: | ||
# Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem. | # Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem. | ||
# Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910. | # Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910. | ||
# Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal. | # [[Ida Hartmann Udbye|Ida Ottilie Hartmann]], født 18. juni 1888 i Sigdal, død 27. august 1988. | ||
== Fotnoter == | |||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{ | {{thumb|Gustav Hartmann prest dødsannonse Aftenposten 1918.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. august 1918: dødsannonse for sogneprest Gustav Hartmann.}} | ||
* Lange, Albert J. ''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania: Hanche, 1915. {{ | * [https://snl.no/Hartmann/En_dansk-norsk_slekt_som_stammer_fra_r%C3%A5dmann_i_Roskilde Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde] i ''Store norske leksikon''. | ||
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}. | |||
* Lange, Albert J. ''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania: Hanche, 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}. | |||
* Børke, Olaf mfl. ''Sørum herred: Sørum og Frogner sogn på Romerike''. Annen utgave ved Gunnar Rude. Sørum, 1972. | |||
== Lenker == | == Lenker == | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01038016001095|Gustav Adolf Hartmann|1865|Sørum prestegjeld}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01037117001729|Gustav A. Hartmann|1900|Sigdal herred}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01036392113518|Gustav A. Hartmann|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038016001095|Gustav Adolf Emil Hartmann}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hartmann, Gustav Adolf Emil}} | {{DEFAULTSORT:Hartmann, Gustav Adolf Emil}} | ||
Linje 33: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1834]] | [[Kategori:Fødsler i 1834]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1918]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Sørum]] | [[Kategori:Sørum]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog]] | |||
[[Kategori:Alstahaug kommune]] | [[Kategori:Alstahaug kommune]] | ||
[[Kategori:Sigdal kommune]] | [[Kategori:Sigdal kommune]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Gustav Adolf Emil Hartmann (født 26. juli 1834, død 5. august 1918) var prest. Han ble født i Sokndal i Dalane, og var sønn av sokneprest Johan Marius Hartmann (1789-1867) og Johanne Edvardine Kristine Fougner (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter rådmann i Roskilde, kanselliråd Morten Hartmann (1695–1780), se artikkelen Hartmann.
Karriere
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i Sørum prestegjeld, og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten Søren Schive. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.[1] I 1867 ble han så kallskapellan i Modum prestegjeld, før han kom til Aurskog prestegjeld i 1873 som personell kapellan for sokneprest Lorentz Wittrup Schønheyder (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera Ottilie Bolette Schønheyder (1845-1933).
I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i Alstahaug. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i Sigdal, der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i Akersbakken 35B i Kristiania. Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund.
Barn
Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:
- Johan Marius Hartmann, født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med laudabilis i 1895.
- Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
- Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
- Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
- Wilhelm Andreas Hartmann, født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
- Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved Statstelegrafen i 1910.
- Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910.
- Marie Henriette Hartmann, født 17. januar 1881 i Alstahaug.
- Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
- Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i Storebrand i 1910.
- Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal, død 27. august 1988.
Fotnoter
- ↑ Børke mfl, side 269.
Litteratur
- Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde i Store norske leksikon.
- Hartmann, G. En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle. Kristiania, 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lange, Albert J. Norges gejstlighet i 1914. Christiania: Hanche, 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Børke, Olaf mfl. Sørum herred: Sørum og Frogner sogn på Romerike. Annen utgave ved Gunnar Rude. Sørum, 1972.
Lenker
- Gustav Adolf Hartmann i folketelling 1865 for Sørum prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Gustav A. Hartmann i folketelling 1900 for Sigdal herred fra Digitalarkivet.
- Gustav A. Hartmann i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.