Gyldenløves bastion: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting/avlenking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gyldenløves bastion]]''' er den nordligste av [[Fredrikstad festning]]s bastioner. Den ble oppført [[1665]]–[[1666]] og er oppkalt etter [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], [[stattholder]] i Norge i perioden | <onlyinclude>'''[[Gyldenløves bastion]]''' er den nordligste av [[Fredrikstad festning]]s bastioner. Den ble oppført [[1665]]–[[1666]] og er oppkalt etter [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], [[stattholder]] i Norge i perioden 1664–1699 og kong [[Christian V]]s halvbror.</onlyinclude> | ||
Pågående arbeider på bastionen utover [[1600-tallet]], likevel var den i slett forfatning på begynnelsen av [[1700-tallet]]. I årene | Pågående arbeider på bastionen utover [[1600-tallet]], likevel var den i slett forfatning på begynnelsen av [[1700-tallet]]. I årene 1725–1728 ble det utført omfattende utbedringer. I 1743–1748 ble nordre [[kontregarde]] oppført utenfor Gyldenløves bastion. Inne i bastionen ligger [[Artillerismien]]. Bygningen ble opprinnelig oppført i [[1746]] som vaktstue, [[Corps de Garde]], men ble i [[1807]] ombygget til kanonsmie. | ||
{{Fredrikstad festning}} | {{Fredrikstad festning}} | ||
Sideversjonen fra 11. feb. 2008 kl. 23:48
Gyldenløves bastion er den nordligste av Fredrikstad festnings bastioner. Den ble oppført 1665–1666 og er oppkalt etter Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge i perioden 1664–1699 og kong Christian Vs halvbror.
Pågående arbeider på bastionen utover 1600-tallet, likevel var den i slett forfatning på begynnelsen av 1700-tallet. I årene 1725–1728 ble det utført omfattende utbedringer. I 1743–1748 ble nordre kontregarde oppført utenfor Gyldenløves bastion. Inne i bastionen ligger Artillerismien. Bygningen ble opprinnelig oppført i 1746 som vaktstue, Corps de Garde, men ble i 1807 ombygget til kanonsmie.