Håkon av Nidaros: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (vervboks)
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.
'''[[Håkon av Nidaros|Håkon]]''' var [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.


Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo|Torkell]] som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>.  
Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] etterfulgte [[Torkell av Oslo|Torkell]] som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>. Han grunnla sannsynligvis [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og et hospital i Oslo.


I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.  
I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.  
Linje 16: Linje 16:
* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [[Berggrav, Eivind]]: «Oslos bisperekke» i ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget 1974


{{Startboks}}
{{Startboks}}
Linje 21: Linje 22:
{{Verv|Forgjenger=[[Einar Smjørbak]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=april [[1267]]|Sluttår=august 1267|Etterfølger=[[Jon Raude]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Einar Smjørbak]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=april [[1267]]|Sluttår=august 1267|Etterfølger=[[Jon Raude]]}}
{{Sluttboks}}
{{Sluttboks}}
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Erkebiskoper]]
[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
{{bm}}
{{DEFAULTSORT:Håkon av_Nidaros}}

Nåværende revisjon fra 2. apr. 2024 kl. 12:12

Håkon var erkebiskop av Nidaros i 1267, og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

Han var skolemester og medlem ved domkapitlet ved Hallvardskatedralen i Oslo fram til han i 1248 etterfulgte Torkell som biskop av Oslo. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264[1] viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag[2]. Han grunnla sannsynligvis Laurentiuskirken og et hospital i Oslo.

I 1263 døde erkebiskop Einar Smjørbak av Nidaros. Kannikene foreslo abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Magnus Lagabøte fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru Ingeborg skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge Håkon Håkonssons saga var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.

Håkon fikk bare noen få måneder på erkesetet før han døde. Selve opphøyelse til erkebiskop gikk raskt, ettersom han allerede var bispeviet. En katolsk erkebiskop skal iføres et pallium, et verdighetstegn, noe som helst skal gjøres i Roma. I dette tilfellet fikk biskopene av Bergen og Stavanger fullmakt fra paven til å iføre Håkon palliet og avkreve eden[3]. Innsettelsen fant sted i Nidarosdomen den 14. april 1267. Få handlinger er kjent fra hans tid som erkebiskop, ut over at han ved sin egen innsettelse viet to islandske biskoper, og at han bare to dager før sin død den 18. august 1267 ga domkapittelet inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal.

Håkon etterlot seg en sønn, Tore Håkonsson, som er nevnt fra 1271 til 1317. Han gikk også under navnet Tore Biskopsson, og ble mot slutten av 1200-tallet baron og kansler. Tore bodde på Lekum i Eidsberg. Edvard Bull d.e. mente at Håkon antagelig var gift, ettersom Tores høye stilling tyder på at han var født i ekteskap. I så fall var Håkon den siste gifte katolske biskopen i Norge. Men det er også fullt mulig at Tore var født utenfor ekteskap, og at man så bort fra dette på grunn av hans noe spesielle opphav.

Referanser

  1. ↑ RN 1, s.291
  2. ↑ DN III, s. 9
  3. ↑ RN 2, s. 50

Kilder


Forgjenger:
 Torkell  		Biskop av Oslo
 Etterfølger:
 Andres 
Forgjenger:
 Einar Smjørbak  		Erkebiskop av Nidaros
(april 1267–august 1267)
 Etterfølger:
 Jon Raude 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Håkon_av_Nidaros&oldid=2339000»