Høyesteretts hus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg|Den nyoppførte bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | {{thumb|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg|Den nyoppførte bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | ||
'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i | '''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett|byretten]]) og [[lagmannsretten]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]]. Bygningen hadde siden tinghuset i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer. | ||
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] fram til 1903. | Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] fram til 1903. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937). Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1. | Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937). Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1. | ||
Stiluttrykket er i [[nyrenessanse]] med fasade i rød teglstein med kvadre og med granitt i detaljene. Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. | Stiluttrykket er i [[nyrenessanse]] med fasade i rød teglstein med kvadre og med granitt i detaljene. Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av [[jugendstil]]. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 08:29
Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Bygningen hadde siden tinghuset i Grubbegata 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer.
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903.
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av Hans Jacob Sparre (1861-1937). Denne hadde da adresse Akersgata 40, men fikk adresse til Apotekergata da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til Høyesteretts plass i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.
Stiluttrykket er i nyrenessanse med fasade i rød teglstein med kvadre og med granitt i detaljene. Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av jugendstil.
Galleri
Fasadedetalj, innskrift: Lov, Sandhed, RetFoto: Stig Rune Pedersen (2014).
Første avdelings sal, den opprinnelige Høyesterettssalen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Annen avdellings sal.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Høyesteretts hus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no