Høyesteretts hus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Bygnningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] 8. november 2014. | Bygnningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 09:08
Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Bygningen hadde siden tinghuset i Grubbegata 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer.
Bakgrunn
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903.
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av Hans Jacob Sparre (1861-1937). Denne hadde da adresse Akersgata 40, men fikk adresse til Apotekergata da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til Høyesteretts plass i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.
Arkitektur
Stiluttrykket er i nyrenessanse med fasade i rød teglstein med kvadre og med granitt i detaljene. Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av jugendstil.
Fredning
Bygnningen ble fredet av Riksantikvaren 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen.
Galleri
Fasadedetalj, innskrift: Lov, Sandhed, RetFoto: Stig Rune Pedersen (2014).
Første avdelings sal, den opprinnelige Høyesterettssalen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Annen avdellings sal.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Høyesterettshus] på Høyesteretts nettsider
- Høyesteretts hus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no