Høyesteretts hus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/om/hoyesteretts-hus/ Om Høyesterettshus] på Høyesteretts nettsider
* [https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/om/hoyesteretts-hus/ Om Høyesterettshus] på Høyesteretts nettsider
* Stephan Tschudi-Madsen: ''[https://indd.adobe.com/view/2e115e22-4f26-4f76-aab8-8bf55208682b?startpage=54 Høyesterett i eget hus]]''
* {{kulturminne|174926}}
* {{kulturminne|174926}}



Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 09:42

Den nyoppførte bygningen.

Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1898–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghusC.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Bygningen hadde siden tinghuset i Grubbegata 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer.

Bakgrunn

Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903.

Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, vunnet av Hans Jacob Sparre (1861-1937) i mars 1898. Denne hadde da adresse Akersgata 40, men fikk adresse til Apotekergata da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til Høyesteretts plass i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.

Arkitektur

Stiluttrykket er i nyrenessanse med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass i rød teglstein med kvadre og med granitt i detaljene. Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av jugendstil.

Den lange og smale tomten hadde sone arkitektoniske utfordringer. Sparre løste dette ved en horisontal funksjonsdeling med i ulike rettsinstansene i hver sin etasje, og med inngangspartier fra hver sin side. Byretten fikk fasade og inngang fra Grubbegata, mens lagmannsretten fikk inngang gjennom den store hovedinngangen og med den største rettsalen i andre etasje som man kom til gjennom en stor vestibyle og trappehall opp til rettssalen.

Høyesteretts rettssal lå i tredje etasje med overlys og vinduer og med inngang fra Akersgata.

Fredning

Bygnningen ble fredet av Riksantikvaren 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.91453° N 10.74449° Ø