Høylandsvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva | | sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva | ||
}} | }} | ||
'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune | '''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. | ||
Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km². | |||
Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter. | |||
== Naturreservat == | |||
Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv. | Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv. | ||
== Bjøra == | |||
Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]]. | |||
Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende. | |||
== Erosjonssikring == | |||
Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nordøst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei. | |||
Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 08:33
| Høylandsvassdraget | |
|---|---|
| |
| Bjøra med erosjonssikringstiltak. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE (1974).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Bjøra (nedre del) |
| Lengde: | 67,4 km |
| Samlet fall: | 554 m |
| Middelvannføring: | 36,83 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 557,18 km² |
| Kilde: | Blårøyvatnet |
| Høyde ved kilde | 415 moh. |
| Utløp: | Namsen ved Skogmo |
| Høyde ved utløp: | 3,2 moh. |
| Renner gjennom: | Øyvatnet, Øvre Flakkan, Nedre Flakkan, Grungstadvatnet, Eidsvatnet |
| Sideelver: | Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva |
Høylandsvassdraget er et sidevassdag til Namsen og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av Overhalla kommune og de søndre deler av Høylandet kommune.
Øyvatnet (63 moh.) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².
Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.
Naturreservat
Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv.
Bjøra
Disse vannveiene samles i hovedsak i Grungstadvatnet og den nedenforliggende Eidsvatnet, og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i Namsen ved Skogmo rundt to kilometer øst for Ranemsletta.
Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende.
Erosjonssikring
Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet Kulturminner i vassdrag fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nordøst for Ranem kirke, hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.
Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.
Kilder
- «Høylandsvassdraget» i Store norske leksikon
- 139/2 Bjøra, vern, NVE
- Vassdragstekniske anlegg : Forbygning mot erosjon i Bjøra ved Styggmelen, NVE
- Bjøra, fiske Namsen
- NVE Atlas, kartlag=Vassdrag – Elvenett
- NVE Atlas, kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt