Haagen Hallingstad: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{under arbeid}} '''Haagen Hallingstad''' (født 1768 på Toten, død ?) var gardbruker og kanppefabrikant. Han bodde og virka på garden Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og | '''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]] | ||
Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske | Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].» | ||
Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I 1821 fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke|Hunn kirke]] i [[Vardal]]. | |||
Hallingstad var barnløs, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. Han fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling person|pfXXX|NN|1801|Toten prestegjeld}} | *{{folketelling person|pfXXX|NN|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | ||
{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}} | {{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}} | ||
Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 09:50
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Haagen Hallingstad (født 1768 på Toten, død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden Hallingstad i Kolbu i nåværende Østre Toten kommune
Han vokste opp på Stor-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»
Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I Totens bygdebok (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet Budstikken, som ble utgitt av Selskapet for Norges Vel. Den 13. februar 1813 fikk Budstikkens lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I 1821 fikk han 21 Leksikon:Daler for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye Hunn kirke i Vardal.
Hallingstad var barnløs, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. Han fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i Vestre Toten.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 316-317.