Haavard Martinsen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (32 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Haavard Martinsen ca 1920.jpg|Haavard Martinsen fotografert som ordfører ca. 1920. |[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
'''[[Haavard Martinsen]]''' (født 6. februar [[1879]] på Hoen i [[Øvre Eiker kommune]], død 2. august [[1967]]) var kjemiker, industrileder og politiker ([[Høyre]]), mangeårig direktør for [[Bjølsen Valsemølle]] og Kristianias ordfører 1920—1922 | |||
== Familie == | |||
Haavard Martinsen var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av [[Bjølsen Valsemølle]], [[Gustav Martinsen]] (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i [[1904]] med Kate Elinor Natvig (1880–1952). | |||
Haavard Martinsen tok artium på Gjertsens skole i Kristiania 1896. Han tok diplomeksamen ved | == Liv og virke == | ||
{{Thumb| Haavard Martinsen gravminne.jpg|Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Haavard Martinsen tok artium på [[Gjertsens skole]] i Kristiania [[1896]]. Han tok diplomeksamen ved kjemiavdelingen ved den [[Technische Hochschule Dresden|tekniske høgskolen i Dresden]] i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved ''Det Kongelige Fredriks Universitet'' (som [[Universitetet i Oslo]] het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik''. Martinsen var lærer ved [[Kristiania tekniske skole]] 1905—08. | |||
Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte overtok | Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller. | ||
Haavard Martinsen var medlem av Kristiania formannskap 1917—25 (Høyre), og var Kristianias ordfører 1920—22. | Haavard Martinsen var medlem av Kristiania formannskap 1917—25 (Høyre), og var Kristianias ordfører 1920—22. | ||
Martinsen hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av Kornmonopolkommisjonen av 1915, av Centralbankens administrasjons- og | Martinsen hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av Kornmonopolkommisjonen av 1915, av Centralbankens administrasjons- og | ||
likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. | likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen [[Abraham Berge]], som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken. | ||
== Ettermæle == | |||
Haavard Martinsen døde 2. august 1967. Aftenposten omtalte dødsfallet dagen etter: | Haavard Martinsen døde 2. august 1967. [[Aftenposten]] omtalte dødsfallet i sin utgave dagen etter: | ||
{{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}} | {{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}} | ||
| Linje 19: | Linje 24: | ||
Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | ||
[[Haavard Martinsens vei]] mellom [[Riksvei 163|Østre Aker vei]] og Fossumveien i Oslo ble oppkalt etter Martinsen i 1968. | [[Haavard Martinsens vei]] mellom [[Riksvei 163|Østre Aker vei]] og [[Fossumveien (Oslo)|Fossumveien]] i bydel Stovner i Oslo ble oppkalt etter Martinsen i 1968. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{Thumb| Haavard Martinsens vei Oslo 2014.jpg|[[Haavard Martinsens vei]] i bydel Stovner i Oslo ble navngitt i 1968. Langs veien ligger en rekke bedrifter. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
* Aftenposten 2. november 1926 (om riksrettsaken) | |||
* Aftenposten 3. august 1967. | * Aftenposten 3. august 1967. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0350.html Hvem er Hvem 1948 om Martinsen]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0350.html Hvem er Hvem 1948 om Martinsen]. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Haavard_Martinsen/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Haavard Martinsen]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Haavard_Martinsen/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Haavard Martinsen]. | ||
* {{hbr1-1|pf01053257057680|Haavard Martinsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Martinsen,Haavard}} | {{DEFAULTSORT:Martinsen,Haavard}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bedriftsledere]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Kjemikere]] | |||
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Haavard Martinsen (født 6. februar 1879 på Hoen i Øvre Eiker kommune, død 2. august 1967) var kjemiker, industrileder og politiker (Høyre), mangeårig direktør for Bjølsen Valsemølle og Kristianias ordfører 1920—1922
Familie
Haavard Martinsen var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av Bjølsen Valsemølle, Gustav Martinsen (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i 1904 med Kate Elinor Natvig (1880–1952).
Liv og virke
Haavard Martinsen tok artium på Gjertsens skole i Kristiania 1896. Han tok diplomeksamen ved kjemiavdelingen ved den tekniske høgskolen i Dresden i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved Det Kongelige Fredriks Universitet (som Universitetet i Oslo het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik. Martinsen var lærer ved Kristiania tekniske skole 1905—08.
Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet Bjølsen Valsemølle, som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller.
Haavard Martinsen var medlem av Kristiania formannskap 1917—25 (Høyre), og var Kristianias ordfører 1920—22.
Martinsen hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av Kornmonopolkommisjonen av 1915, av Centralbankens administrasjons- og likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen Abraham Berge, som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken.
Ettermæle
Haavard Martinsen døde 2. august 1967. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin utgave dagen etter:
| Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis. | ||
Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på Nordre gravlund i Oslo.
Haavard Martinsens vei mellom Østre Aker vei og Fossumveien i bydel Stovner i Oslo ble oppkalt etter Martinsen i 1968.
Kilder og referanser
- Aftenposten 2. november 1926 (om riksrettsaken)
- Aftenposten 3. august 1967.
- Hvem er Hvem 1948 om Martinsen.
- Norsk biografisk leksikon /snl.no om Haavard Martinsen.
- Haavard Martinsen i Historisk befolkningsregister.