Halfdan Berle: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | {{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | ||
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]](?)) var en arkitekt, som virket særlig i [[Kristiania]]. | '''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]](?)) var en arkitekt, som virket særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 15:12
Halfdan Berle (født 20. april 1861 i Fredrikshald, død 1929(?)) var en arkitekt, som virket særlig i Kristiania. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania.
Biografi
Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren Jakob Keyser Berle (1859–1938) var bestyrer ved Berle skole i Kristiania, som Halfdan tegnet i 1898.
Berle var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og arbeidet som assistent hos Henrik Thrap-Meyer i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved Königlich Technische Hochschule i Berlin perioden i 1886 til 1890. Han hadde derfetter praksis i Kristiansand i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l.
Han tegnet blant annet Egebergslottet rundt år 1900.
Etter første verdenskrig bodde han i København.
Noen arbeider
Professor Dahls gate 26 i Oslo. Her som Berle skole, oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.Foto: Leif Ørnelund (1947).
Drammensveien 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Professor Dahls gate 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-04, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Halden rådhus, Storgata 8. Oppført i 1819 i én etasje for Carl Adolph Dahl, kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong Karl Johan. Påbygd ca. 1850 for Truels Wiel, ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Underhaugsveien 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens ny-Louis-seize-stil.Foto: Chris Nyborg (2013).
Helgesens gate 64 i Oslo, barneasyl og menighetshus.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Halfdan Berle hos Arc!
- Halfdan Berle i Norsk kunstnerleksikon
- Halfdan Berle i Store norske leksikon