Halfdan Berle: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | {{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | ||
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]](?)) var en arkitekt, som virket særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. | '''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]](?)) var en arkitekt, som virket særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for [[Erik Werenskiold]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | ||
Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «sorenskriverstil» som representerer den første reaksjon mot [[Sveitserstil|sveitserstilen]]. | |||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 19:40
Halfdan Berle (født 20. april 1861 i Fredrikshald, død 1929(?)) var en arkitekt, som virket særlig i Kristiania. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Et av hans hovedverk, Villa Valberg ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for Erik Werenskiold på Lysaker.
Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «sorenskriverstil» som representerer den første reaksjon mot sveitserstilen.
Biografi
Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren Jakob Keyser Berle (1859–1938) var bestyrer ved Berle skole i Kristiania, som Halfdan tegnet i 1898.
Berle var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og arbeidet som assistent hos Henrik Thrap-Meyer i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved Königlich Technische Hochschule i Berlin perioden i 1886 til 1890.
Deretter hadde han praksis i Kristiansand i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l.
Han tegnet blant annet Egebergslottet rundt år 1900.
Etter første verdenskrig bodde han i København.
Noen arbeider
Professor Dahls gate 26 i Oslo. Her som Berle skole, oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.Foto: Leif Ørnelund (1947).
Drammensveien 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Professor Dahls gate 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Halden rådhus, Storgata 8. Oppført i 1819 i én etasje for Carl Adolph Dahl, kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong Karl Johan. Påbygd ca. 1850 for Truels Wiel, ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Underhaugsveien 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens ny-Louis-seize-stil.Foto: Chris Nyborg (2013).
Helgesens gate 64 i Oslo, barneasyl og menighetshus.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Slagen kirke fra 1901, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Tøyen småkirke i Herslebs gate 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.Foto: C. Christensen Thomhav/Riksantikvaren
Kilder
- Halfdan Berle hos Arc!
- Halfdan Berle i Norsk kunstnerleksikon
- Halfdan Berle i Store norske leksikon