Halfdan Kjerulfs plass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny om Halfdan Kjerulfs plass i Oslo, der "Brudeferden i Hardanger" er fellesnevneren for fire kunstnerbyster)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Halfdan Kjerulfs plass Oslo 2012.jpg | Halfdan Kjerulfs plass i Oslo sentrum ble navngitt i 1870 etter komponisten [[Halfdan Kjerulf]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb| Halfdan Kjerulfs plass Oslo 2012.jpg | Halfdan Kjerulfs plass i Oslo sentrum ble navngitt i 1870 etter komponisten [[Halfdan Kjerulf]]. Bak til høyre i bildet ses forøvrig [[Rikard Nordraak]]s barndomhjem, bygården i St. Olavs gate 27. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
[[Halfdan Kjerulfs plass]] er en liten parkmessig plass i krysset St. Olavs gate, Frederiks gate og Kristian Augusts gate i Oslo, oppkalt i 1870 etter komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815-68).  
[[Halfdan Kjerulfs plass]] er en liten parkmessig plass i krysset [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]], [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]] og [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]] i Oslo, oppkalt i 1870 etter komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815-68).  


Her står det fire kunstnerbyster, av Halfdan Kjerulf selv, utført av Julius Olavus Middelthun, av dikteren [[Andreas Munch]] (1811-84), utført av Jens Munthe Svendsen, av  maleren [[Adolph Tidemand]] (1814-76), utført av Anders Svor, og av maleren [[Hans Gude]] (1815-1903), utført av Ingebrigt Vik. Bysten av Kjerluf ble reist i 1874, de øvrige i 1912.  
Her står det fire kunstnerbyster, av Halfdan Kjerulf selv, utført av Julius Olavus Middelthun, av dikteren [[Andreas Munch]] (1811-84), utført av Jens Munthe Svendsen, av  maleren [[Adolph Tidemand]] (1814-76), utført av Anders Svor, og av maleren [[Hans Gude]] (1815-1903), utført av Ingebrigt Vik. Bysten av Kjerluf ble reist i 1874, de øvrige i 1912.  
Linje 6: Linje 6:
Kjerulf regnes som den første norske komponist av internasjonalt format. Han er mest kjent for sine romanser og korsanger.
Kjerulf regnes som den første norske komponist av internasjonalt format. Han er mest kjent for sine romanser og korsanger.
   
   
En fellesnevner for de fire kunstnerne på Halfdan Kjerulfs plass er temaet [[Brudeferden i Hardanger]]. Kjerulfs mest kjente korsang er ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av Andreas Munch. Tidemand og Gudes meste kjente bilde er nettopp ''Brudeferden i Hardanger'', fra samme år. Motivet, malt på lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på Christiania Theater i 1849, der nevnte korsang ble framført.
En fellesnevner for de fire kunstnerne på Halfdan Kjerulfs plass er temaet [[Brudeferden i Hardanger]]. Kjerulfs mest kjente korsang er ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av Andreas Munch. Tidemand og Gudes meste kjente bilde er nettopp ''Brudeferden i Hardanger'', fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg| Byste av Halfdan Kjerulf ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg| Byste av Halfdan Kjerulf ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Andreas Munch byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg | Byste av Andreas Munch ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Andreas Munch byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg | Byste av [[Andreas Munch]] ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Adolph Tidemand byste Oslo 2005.jpg| Byste av Adolph Tidemand ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Adolph Tidemand byste Oslo 2005.jpg| Byste av Adolph Tidemand ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Hans Gude byste Oslo 2005.jpg| Byste av Hans Gude ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Hans Gude byste Oslo 2005.jpg| Byste av Hans Gude ved Halfdan Kjerulfs plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 18: Linje 18:
== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==


* Oslo byleksikon 2000
* {{Oslo byleksikon 2000}}
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Halfdan_Kjerulf/utdypning Om Kjerulf hos Norsk biografisk lekskon /snl.no].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Halfdan_Kjerulf/utdypning Om Kjerulf hos Norsk biografisk lekskon /snl.no].
{{bm}}


[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Etableringer i 1870]]
[[Kategori:Etableringer i 1870]]
[[Kategori:Torg og plasser]]
[[Kategori:Torg og plasser]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:40

Halfdan Kjerulfs plass i Oslo sentrum ble navngitt i 1870 etter komponisten Halfdan Kjerulf. Bak til høyre i bildet ses forøvrig Rikard Nordraaks barndomhjem, bygården i St. Olavs gate 27.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Halfdan Kjerulfs plass er en liten parkmessig plass i krysset St. Olavs gate, Frederiks gate og Kristian Augusts gate i Oslo, oppkalt i 1870 etter komponisten Halfdan Kjerulf (1815-68).

Her står det fire kunstnerbyster, av Halfdan Kjerulf selv, utført av Julius Olavus Middelthun, av dikteren Andreas Munch (1811-84), utført av Jens Munthe Svendsen, av maleren Adolph Tidemand (1814-76), utført av Anders Svor, og av maleren Hans Gude (1815-1903), utført av Ingebrigt Vik. Bysten av Kjerluf ble reist i 1874, de øvrige i 1912.

Kjerulf regnes som den første norske komponist av internasjonalt format. Han er mest kjent for sine romanser og korsanger.

En fellesnevner for de fire kunstnerne på Halfdan Kjerulfs plass er temaet Brudeferden i Hardanger. Kjerulfs mest kjente korsang er Brudeferden i Hardanger fra 1848. Den har tekst av Andreas Munch. Tidemand og Gudes meste kjente bilde er nettopp Brudeferden i Hardanger, fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på Christiania Theater i 1849, der nevnte korsang ble framført.

Galleri

Kilder og referanser