Halvdan Kjølholdt: Forskjell mellom sideversjoner
(HBR, datoer) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Halvdan Kjølholdt]]''' (født 3. juli 1913 på [[Tingvoll]], død 27. november 1942) var medisinstudent og [[frontkjemper]]. | '''[[Halvdan Kjølholdt]]''' (født 3. juli 1913 på [[Tingvoll]], død 27. november 1942 ved Hongozi i [[Russland]]) var medisinstudent og [[frontkjemper]]. | ||
Han var sønn av distriktslegen i [[Tune]] [[Johan Martin Kjølholdt]], og stammet fra en akademisk og borgerlig bondefamilie. Kjølholdt var født og oppvokst på [[Tingvoll]] i Møre og Romsdal, der faren en periode arbeidet som lege, men bodde store deler av livet i [[Sarpsborg]] i Østfold. | Han var sønn av distriktslegen i [[Tune]] [[Johan Martin Kjølholdt]], og stammet fra en akademisk og borgerlig bondefamilie. Kjølholdt var født og oppvokst på [[Tingvoll]] i Møre og Romsdal, der faren en periode arbeidet som lege, men bodde store deler av livet i [[Sarpsborg]] i Østfold. | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Fetteren hans på farssiden offiseren [[Halfdan Haneborg Hansen]] (1890-1974) var motstandsmann, og en sentral lederskikkelse i [[Milorg]]. Svogeren til Kjølholdt, fruktbonden og Hvalers ordfører i 1941 Sigvald Sætre (1895-1989), var lagfører for et Milorg-lag på Hvaler og fraktet flykninger til Sverige under krigen. Flere fettere på denne siden deltok også i alliert tjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9222bf549c46bf623d0c6ff52c291edc?page=1&searchText=Kj%C3%B8lholdt|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-09|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1cb0b3fb4ff077cdbbac352305333514?lang=no|tittel=Hvaler bygdebok. [1] B. 1 : Gårder og slekter - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-09|verk=www.nb.no}}</ref><ref>Dreyer, Rudolf: ''Sukka-ætta''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082608103}}.</ref> | Fetteren hans på farssiden offiseren [[Halfdan Haneborg Hansen]] (1890-1974) var motstandsmann, og en sentral lederskikkelse i [[Milorg]]. Svogeren til Kjølholdt, fruktbonden og Hvalers ordfører i 1941 Sigvald Sætre (1895-1989), var lagfører for et Milorg-lag på Hvaler og fraktet flykninger til Sverige under krigen. Flere fettere på denne siden deltok også i alliert tjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9222bf549c46bf623d0c6ff52c291edc?page=1&searchText=Kj%C3%B8lholdt|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-09|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1cb0b3fb4ff077cdbbac352305333514?lang=no|tittel=Hvaler bygdebok. [1] B. 1 : Gårder og slekter - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-09|verk=www.nb.no}}</ref><ref>Dreyer, Rudolf: ''Sukka-ætta''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082608103}}.</ref> | ||
Kjølholdt meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1940 og studerte medisin i Oslo. Han vervet seg som frontkjemper og tjenestegjorde i [[Den norske legion]]s 3. kompani som SS-Sturmmann (visekorporal) under Nazi Tysklands angrep mot [[Sovjetunionen]]. I boken ''De som falt'' er Kjølholdt omtalt som Legions-Rottenführer (korporal).<ref name=":02">''Deres ære var troskap'', side 192. Skrevet av [[Eirik Veum]]</ref><ref>'De falt for Norge''. Utg. Kontoret. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121324001}}.''</ref><ref>''De som falt'', side 128. Skrevet av Eirik Veum</ref><ref>''Legionærene'', side 232. Skrevet av Sven T. Arneberg</ref><ref>''NS årbok 1944'', side 11</ref> | Kjølholdt meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1940 og studerte medisin i Oslo. Han vervet seg som frontkjemper og tjenestegjorde i [[Den norske legion]]s 3. kompani som SS-Sturmmann (visekorporal) under Nazi-Tysklands angrep mot [[Sovjetunionen]]. I boken ''De som falt'' er Kjølholdt omtalt som Legions-Rottenführer (korporal).<ref name=":02">''Deres ære var troskap'', side 192. Skrevet av [[Eirik Veum]]</ref><ref>'De falt for Norge''. Utg. Kontoret. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121324001}}.''</ref><ref>''De som falt'', side 128. Skrevet av Eirik Veum</ref><ref>''Legionærene'', side 232. Skrevet av Sven T. Arneberg</ref><ref>''NS årbok 1944'', side 11</ref> | ||
Kjølholdt ble drept den 27. november 1942 ved Gongozi og gravlagt på krigskirkegården til 2. SS-Infanteribrigade ved [[ | Kjølholdt ble drept den 27. november 1942 ved Gongozi og gravlagt på krigskirkegården til 2. SS-Infanteribrigade ved [[Leningrad]].<ref name=":02" /><ref>''Indre Akershus Blad 1943.01.16''. 19430116. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19430116_36_4_1}}.</ref> Dødsårsaken var treff av granatsplint i kamp. | ||
Kjølholdt ble minnet i en tale av fungerende NS-[[fylkesfører]] i Aust-Viken, [[Sverre Steen]], under et fylkesrådsmøte i Sarpsborg. | Kjølholdt ble minnet i en tale av fungerende NS-[[fylkesfører]] i Aust-Viken, [[Sverre Steen]], under et fylkesrådsmøte i Sarpsborg. |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 08:24
Halvdan Kjølholdt (født 3. juli 1913 på Tingvoll, død 27. november 1942 ved Hongozi i Russland) var medisinstudent og frontkjemper.
Han var sønn av distriktslegen i Tune Johan Martin Kjølholdt, og stammet fra en akademisk og borgerlig bondefamilie. Kjølholdt var født og oppvokst på Tingvoll i Møre og Romsdal, der faren en periode arbeidet som lege, men bodde store deler av livet i Sarpsborg i Østfold.
Fetteren hans på farssiden offiseren Halfdan Haneborg Hansen (1890-1974) var motstandsmann, og en sentral lederskikkelse i Milorg. Svogeren til Kjølholdt, fruktbonden og Hvalers ordfører i 1941 Sigvald Sætre (1895-1989), var lagfører for et Milorg-lag på Hvaler og fraktet flykninger til Sverige under krigen. Flere fettere på denne siden deltok også i alliert tjeneste.[1][2][3]
Kjølholdt meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940 og studerte medisin i Oslo. Han vervet seg som frontkjemper og tjenestegjorde i Den norske legions 3. kompani som SS-Sturmmann (visekorporal) under Nazi-Tysklands angrep mot Sovjetunionen. I boken De som falt er Kjølholdt omtalt som Legions-Rottenführer (korporal).[4][5][6][7][8]
Kjølholdt ble drept den 27. november 1942 ved Gongozi og gravlagt på krigskirkegården til 2. SS-Infanteribrigade ved Leningrad.[4][9] Dødsårsaken var treff av granatsplint i kamp.
Kjølholdt ble minnet i en tale av fungerende NS-fylkesfører i Aust-Viken, Sverre Steen, under et fylkesrådsmøte i Sarpsborg.
I dødsannonsen i Indre Smaalenenes Avis med tittelen «Falt for sitt land», ble det skrevet følgende: «Halfdan Kjølholdt, sønn av avdøde distriktslæge Kjølholdt, Sarpsborg, er falt på Østfronten. Han skildres som en stor idealist og et helt igjennom godt menneske som vil etterlate seg stort savn i slekt og vennekrets. Få av de unge guttene i hans by kunne være fylt av større begeistring for og sterkere tro til den sak han kjempet for».[10]
Referanser
- ↑ Nasjonalbiblioteket. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
- ↑ Hvaler bygdebok. [1 B. 1 : Gårder og slekter - Nasjonalbiblioteket]. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
- ↑ Dreyer, Rudolf: Sukka-ætta. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Deres ære var troskap, side 192. Skrevet av Eirik Veum
- ↑ 'De falt for Norge. Utg. Kontoret. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ De som falt, side 128. Skrevet av Eirik Veum
- ↑ Legionærene, side 232. Skrevet av Sven T. Arneberg
- ↑ NS årbok 1944, side 11
- ↑ Indre Akershus Blad 1943.01.16. 19430116. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Indre Smaalenenes Avis 1943.01.13. 19430113. Digital versjon på Nettbiblioteket.