Halvdan Kjølholdt
Halvdan Kjølholdt (født 3. juli 1913 på Tingvoll, død 27. november 1942 ved Hongozi i Russland) var medisinstudent og frontkjemper.
Han var sønn av distriktslegen i Tune Johan Martin Kjølholdt, og stammet fra en akademisk og borgerlig bondefamilie. Kjølholdt var født og oppvokst på Tingvoll i Møre og Romsdal, der faren en periode arbeidet som lege, men bodde store deler av livet i Sarpsborg i Østfold.
Fetteren hans på farssiden offiseren Halfdan Haneborg Hansen (1890-1974) var motstandsmann, og en sentral lederskikkelse i Milorg. Svogeren til Kjølholdt, fruktbonden og Hvalers ordfører i 1941 Sigvald Sætre (1895-1989), var lagfører for et Milorg-lag på Hvaler og fraktet flykninger til Sverige under krigen. Flere fettere på denne siden deltok også i alliert tjeneste.[1][2][3]
Kjølholdt meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940 og studerte medisin i Oslo. Han vervet seg som frontkjemper og tjenestegjorde i Den norske legions 3. kompani som SS-Sturmmann (visekorporal) under Nazi-Tysklands angrep mot Sovjetunionen. I boken De som falt er Kjølholdt omtalt som Legions-Rottenführer (korporal).[4][5][6][7][8]
Kjølholdt ble drept den 27. november 1942 ved Gongozi og gravlagt på krigskirkegården til 2. SS-Infanteribrigade ved Leningrad.[4][9] Dødsårsaken var treff av granatsplint i kamp.
Kjølholdt ble minnet i en tale av fungerende NS-fylkesfører i Aust-Viken, Sverre Steen, under et fylkesrådsmøte i Sarpsborg.
I dødsannonsen i Indre Smaalenenes Avis med tittelen «Falt for sitt land», ble det skrevet følgende: «Halfdan Kjølholdt, sønn av avdøde distriktslæge Kjølholdt, Sarpsborg, er falt på Østfronten. Han skildres som en stor idealist og et helt igjennom godt menneske som vil etterlate seg stort savn i slekt og vennekrets. Få av de unge guttene i hans by kunne være fylt av større begeistring for og sterkere tro til den sak han kjempet for».[10]
Referanser
- ↑ Nasjonalbiblioteket. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
- ↑ Hvaler bygdebok. [1 B. 1 : Gårder og slekter - Nasjonalbiblioteket]. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
- ↑ Dreyer, Rudolf: Sukka-ætta. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Deres ære var troskap, side 192. Skrevet av Eirik Veum
- ↑ 'De falt for Norge. Utg. Kontoret. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ De som falt, side 128. Skrevet av Eirik Veum
- ↑ Legionærene, side 232. Skrevet av Sven T. Arneberg
- ↑ NS årbok 1944, side 11
- ↑ Indre Akershus Blad 1943.01.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Indre Smaalenenes Avis 1943.01.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.