Halvdan Kjølholdt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Halvdan Kjølholdt (født 3. juli 1913 på Tingvoll, død 27. november 1942 ved Hongozi i Russland) var medisinstudent og frontkjemper.

Han var sønn av distriktslegen i Tune Johan Martin Kjølholdt, og stammet fra en akademisk og borgerlig bondefamilie. Kjølholdt var født og oppvokst på Tingvoll i Møre og Romsdal, der faren en periode arbeidet som lege, men bodde store deler av livet i Sarpsborg i Østfold.

Fetteren hans på farssiden offiseren Halfdan Haneborg Hansen (1890-1974) var motstandsmann, og en sentral lederskikkelse i Milorg. Svogeren til Kjølholdt, fruktbonden og Hvalers ordfører i 1941 Sigvald Sætre (1895-1989), var lagfører for et Milorg-lag på Hvaler og fraktet flykninger til Sverige under krigen. Flere fettere på denne siden deltok også i alliert tjeneste.[1][2][3]

Kjølholdt meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940 og studerte medisin i Oslo. Han vervet seg som frontkjemper og tjenestegjorde i Den norske legions 3. kompani som SS-Sturmmann (visekorporal) under Nazi-Tysklands angrep mot Sovjetunionen. I boken De som falt er Kjølholdt omtalt som Legions-Rottenführer (korporal).[4][5][6][7][8]

Kjølholdt ble drept den 27. november 1942 ved Gongozi og gravlagt på krigskirkegården til 2. SS-Infanteribrigade ved Leningrad.[4][9] Dødsårsaken var treff av granatsplint i kamp.

Kjølholdt ble minnet i en tale av fungerende NS-fylkesfører i Aust-Viken, Sverre Steen, under et fylkesrådsmøte i Sarpsborg.

I dødsannonsen i Indre Smaalenenes Avis med tittelen «Falt for sitt land», ble det skrevet følgende: «Halfdan Kjølholdt, sønn av avdøde distriktslæge Kjølholdt, Sarpsborg, er falt på Østfronten. Han skildres som en stor idealist og et helt igjennom godt menneske som vil etterlate seg stort savn i slekt og vennekrets. Få av de unge guttene i hans by kunne være fylt av større begeistring for og sterkere tro til den sak han kjempet for».[10]

Referanser

  1. Nasjonalbiblioteket. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
  2. Hvaler bygdebok. [1 B. 1 : Gårder og slekter - Nasjonalbiblioteket]. www.nb.no. Besøkt 2020-12-09.
  3. Dreyer, Rudolf: Sukka-ætta. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. 1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. 4,0 4,1 Deres ære var troskap, side 192. Skrevet av Eirik Veum
  5. 'De falt for Norge. Utg. Kontoret. 1945. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. De som falt, side 128. Skrevet av Eirik Veum
  7. Legionærene, side 232. Skrevet av Sven T. Arneberg
  8. NS årbok 1944, side 11
  9. Indre Akershus Blad 1943.01.16. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Indre Smaalenenes Avis 1943.01.13. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker