Fylkesfører

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fylkesfører var tittelen til Nasjonal Samlings øverste partiinstans i hver fylkesorganisasjon. Vervet ble formalisert i 1934, og ble opprettholdt til frigjøringa i 1945. Noen fylkesførere hadde blitt utnevnt allerede i 1933, men da i en betydelig løsere struktur.

Vervet var kopiert fra det tyske nazipartiets Gauleiter. Fylkesførerne ble, i tråd med førerprinsippet, utnevnt av Vidkun Quisling personlig. Alle fylkesførere hadde sete i partiets råd, og utgjorde den største gruppa der. Da Nasjonal Samling ble statsbærende parti etter statsakten på Akershus i februar 1942, ble fylkesførernes rolle i enda større grad en sammenblanding av partiverv og offentlig embete.

Inndelinga av landet fulgte ikke helt fylkesgrensene, da NS' fylkesorganisasjon av praktiske årsaker hadde en noen annen inndeling. I 1934 var landet delt i tretten fylkesorganisasjoner. Ved krigens start var det seksten fylkesorganisasjoner.

Tittelen må ikke blandes sammen med fylkingsfører, som var en befalsgrad i Rikshirden, tilsvarende SS-stormbannfører i Germanske SS Norge og SS-Sturmbannführer i Allgemeine SS.

Fylkesførerne

Det er en rekke uklarheter omkring hvem som var fylkesførere og hvor lenge de satt i vervet, særlig i tida før krigsutbruddet. Strukturen ble også endra flere ganger, hvilket gjør det hele mer komplisert. I den følgende oversikten over fylkesførere er inndelinga per 1944, etter at alle endringer var utført, lagt til grunn. Det er i en del tilfeller lagt til presiseringer i parentes, og listene er delt opp får å gjøre det lettere å se sammenhengen. Nummereringa går fra 1 til 20, men flere numre mangler på grunn av endringer.

For en mer utførlig forklaring av fylkesorganisasjonene, se Nasjonal Samlings fylkesorganisasjoner.

FO 1 Aust-Viken

Området var fra 1936 Østfold og Romerike, men fra 1934 til 1936 hadde Aust-Viken dekka Østfold og Follo. Fra 1938 til 1942 var det egne fylkesførere for Østfold og Romerike.

FO 2 Stor-Oslo

I 1934 ble FO 2 oppretta som kun Oslo, som den gang var langt mindre enn etter sammenslåinga med Aker herred rett etter krigen. I 1944 dekka Stor-Oslo foruten Oslo og Aker også Asker og Bærum og Follo.

FO 3 Vest-Viken

Området dekka Buskerud og Vestfold.

FO 4 Hedmark og Oppland

Opprinnelig hadde det vært en FO for Vest-Oppland (Oppland unntatt Gudbrandsdalen, og en for Hedmark og Gudbrandsdalen.

FO 8 Telemark

Telemark var det eneste området som ikke gjennomgikk noen endringer.

F0 9 Agder

Agder var opprinnelig delt i to, og Vest-Agder var en tid slått sammen med Rogaland.

FO 11 Rogaland

Rogaland lå først under Vestlandet sammen med Hordaland og Sogn og Fjordane, og så fra 1934 en tid sammen med Vest-Agder før det ble egen organisasjon.

FO 12 Bergen og Hordaland

Bergen og Hordaland lå først under Vestlandet sammen med Rogaland og Sogn og Fjordane.

FO 13 Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane lå først under Vestlandet sammen med Rogaland, Bergen og Hordaland.

FO 15 Møre og Romsdal

Møre og Romsdal lå først under Vestlandet, og var så oppdelt på forskjellige måter.

  • D. Ebbesen, 1934 (på Møre).

FO 16 Nord-Trøndelag

Fram til 1940 var Trøndelag samla.

FO 17 Sør-Trøndelag

Fram til 1940 var Trøndelag samla.

FO 18 Nordland

FO 19 Troms

FO 20 Finnmark

Litteratur og kilder