Hans Backer Fürst: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
** Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), [[St. Olavs plass (Ålesund)|St. Olavs plass]] 1 (1905) | ** Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), [[St. Olavs plass (Ålesund)|St. Olavs plass]] 1 (1905) | ||
** Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907) | ** Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907) | ||
* villa for broren Valetin Fürst i [[Arnebråtveien]] 21d (sammen med broren Christian) (1905) | |||
* Agnæs Tændstikfabrik ved [[Stavern]] (1906) | * Agnæs Tændstikfabrik ved [[Stavern]] (1906) | ||
* Molde Sparebank og Festivitetslokale, [[Molde]] (1908) | * Molde Sparebank og Festivitetslokale, [[Molde]] (1908) | ||
Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 12:46
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hans Siegwardt Backer Fürst (født 25. november 1877 i Kristiania, død 5. juli 1945 i Oslo) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter.
Familie
Han var sønn av kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–1894) og Anna Cathrine Thalette Backer. Han var bror av arkitekten Christian Fürst og indremedisineren Valentin Fürst.
Han er gravlagt på et familiegravsted på Vår Frelsers gravlund, sammen med blant andre sine foreldre.
Virke
I årene 1893 til 1897 var han involvert i murerarbeid hver sommer. Han ble utdannet ved Christiania Tekniske Skole i årene 1895–1897, og fra Technische Hochschule Berlin i årene 1899–1902.
I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde.
Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren Christian Fürst etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. Fram til brorens død var det stort sett eldstemann som byggemeldte deres arbeider.
Fürst ble tildelt Houens legat i 1911 og 1932, og Schäffers legat i 1925.
Som arkitekt var hans arbeider i perioden fra 1910 til 1918 preget av monumentale nybarokke trekk med store tunge tak, svungne gavler og rustikahjørner, som det blant annet kommer fram i Oscars gate 15 og Thomas Heftyes gate 15. I 1920-åra hadde han en behersket nyklassisistisk stil, mens fra 1930-åra er stilen mer preget av en enkel funksjonalisme, med betong- og teglbygg i 3–4 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje.
I 1920- og 1930-åra var han en sentral fagmann i Oslo-området, og sto bak en rekke leiegårder, villaer og noen fabrikkanlegg i hovedstadsområdet.
Arbeider
Arkitekt
- I Ålesund etter bybrannen i 1904, sammen med broren Christian:
- Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8 (1905)
- Ålesund posthus, Korsegata 9 (1905)
- Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), St. Olavs plass 1 (1905)
- Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907)
- villa for broren Valetin Fürst i Arnebråtveien 21d (sammen med broren Christian) (1905)
- Agnæs Tændstikfabrik ved Stavern (1906)
- Molde Sparebank og Festivitetslokale, Molde (1908)
- villa for grosserer Andreas Backer, Thomas Heftyes gate 21 (sammen med broren Christian), Oslo (1909) (Sundts premie 1910)
- villa for generalkonsul Peter Arnoldus Petersen (nå Frankrikes ambassadørbolig), Drammensveien 80, Oslo (1910)
- villa for grosserer Meidell, Thomas Heftyes gate 15, Oslo (1911)
- villa, Oscars gate 51, Oslo (1912)
- Brunlanes herredshus, Brunlanes (1924)
- utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, Lovisenberggata 17, Oslo (1924–1928)
- Godthaab Rehabiliteringssenter, Gamle Ringeriksvei 148, Bærum (1924–1928)
- Leiegård, Fritzners gate 10 (1930)
- Rekkehus, Sigurd Syrs gate 3–7 (1930)
- Garasjebygg med bensinstasjon, Konows gate 7b (1933) (revet ca 2008)
- Leiegård, Mogens Thorsens gate 2 (1935–36)
- Leiegård, Observatorie terrasse 15 sammen med Bredo H. Berntsen (1935)
- Leiegård, Niels Juels gate 34–36 (1936)
- Leiegård, Drammensveien 54–56 sammen med Bredo H. Berntsen (1937)
- Regulering av den gamle Mathisenløkken (ca. 1931–38)
- Leiegård, Bentsegata 6 (1939)
Forfatter
I 1930-åra var han arkitekturanmelder i Aftenposten. Han var også redaktør av fagtidsskriftene Møbel- og byggeindustri og Huseieren. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell.
Fürst skrev også skjønnlitteratur, blant annet romanene:
- Strømmen. Utg. Gyldendal. no. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Berget det blå. Utg. Aschehoug. no. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stokken som for over berg og dype daler, Den nye eventyrboken II, ss. 7-22. Utg. Cappelen. no. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Duskregn. Utg. Gyldendal. no. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Galleri
Oscars gate 51 (1912)Foto: Chris Nyborg (2013).
Godthaab Rehabiliteringssenter i Bærum (1924-1928).Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Kilder
- Hans Backer Fürst i Store norske leksikon
- Hans Backer Fürst i Norsk biografisk leksikon
- Hans Backer Fürst i Norsk kunstnerleksikon
- Hans Siegwardt Backer Fürst (1877-1945) på arc!
- Hans Backer Fürst i Historisk befolkningsregister