Hans Backer Fürst: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Hans Backer Fürst.png|Hans Backer Fürst.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|antatt 1911}}
{{thumb|Hans Backer Fürst.png|Hans Backer Fürst.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|antatt 1911}}
'''[[Hans Backer Fürst|Hans Siegwardt Backer Fürst]]''' (født [[25. november]] [[1877]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. juli]] [[1945]] i [[Oslo]]) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter.  
'''[[Hans Backer Fürst|Hans Siegwardt Backer Fürst]]''' (født [[25. november]] [[1877]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. juli]] [[1945]] i [[Oslo]]) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter.  
Linje 5: Linje 4:
== Familie==
== Familie==


Han var sønn av kjøpmann og skipsreder [[Hans Siegwardt Fürst (1826–1894)|Hans Siegwardt Fürst]] (1826–1894) og [[Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921)|Anna Cathrine Thalette Backer]]. Han var bror av arkitekten [[Christian Fürst]] og indremedisineren [[Valentin Fürst (1870-1961)|Valentin Fürst]].  
Hans Backer Fürst var sønn av kjøpmann og skipsreder [[Hans Siegwardt Fürst (1826–1894)|Hans Siegwardt Fürst]] (1826–1894) og [[Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921)|Anna Cathrine Thalette Backer]]. Han var bror av arkitekten [[Christian Fürst]] (1860-1910) og indremedisineren [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870-1961).
 
Han er gravlagt på et familiegravsted på [[Vår Frelsers gravlund]], sammen med blant andre sine foreldre.


== Virke ==
== Virke ==
Han ble utdannet ved [[Christiania Tekniske Skole]] i årene 1895–1897, og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i årene 1899–1902. Han var fra 1902 i egen praksis i Kristiania sammen med broren [[Christian Fürst]], etter broren død i 1910 alene.  
 
I årene 1893 til 1897 var han involvert i murerarbeid hver sommer. Han ble utdannet ved [[Christiania Tekniske Skole]] i årene 1895–1897, og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i årene 1899–1902.  
 
I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde.
 
Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren [[Christian Fürst]] etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. Fram til brorens død var det stort sett eldstemann som byggemeldte deres arbeider.
 
Fürst ble tildelt Houens legat i 1911 og 1932, og [[Schäffers legat]] i 1925.
 
Som arkitekt var hans arbeider i perioden fra 1910 til 1918 preget av monumentale [[nybarokk|nybarokke]] trekk med store tunge tak, svungne gavler og rustikahjørner, som det blant annet kommer fram i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 15 og [[Thomas Heftyes gate]] 15. I 1920-åra hadde han en behersket [[nyklassisistisk]] stil, mens fra 1930-åra er stilen mer preget av en enkel [[funksjonalisme]], med betong- og teglbygg i 3–4 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje.
 
I 1920- og 1930-åra var han en sentral fagmann i Oslo-området, og sto bak en rekke leiegårder, villaer og noen fabrikkanlegg i hovedstadsområdet.


== Arbeider ==
== Arbeider ==
=== Arkitekt ===
=== Arkitekt ===
 
{{Spalter start}}
* I [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]], sammen med broren Christian:
** Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8 (1905)
** Ålesund posthus, Korsegata 9 (1905)
** Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), [[St. Olavs plass (Ålesund)|St. Olavs plass]] 1 (1905)
** Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907)
* villa for broren Valentin Fürst i [[Arnebråtveien]] 21d (sammen med broren Christian) (1905)
* Agnæs Tændstikfabrik ved [[Stavern]] (1906)
* Molde Sparebank og Festivitetslokale, [[Molde]] (1908)
* villa for grosserer Andreas Backer, [[Thomas Heftyes gate]] 21 (sammen med broren Christian), Oslo (1909) ([[Sundts premie]] 1910)
* villa for generalkonsul [[Peter Arnoldus Petersen]] (nå Frankrikes ambassadørbolig), [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80, Oslo (1910)
* fabrikkbygning for Christiania Jernsaug & Jernvare, [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 156 (1910).
* villa i [[Tingstuveien (Oslo)|Tingstuveien]] 12 (1910)
* villa for grosserer Meidell, [[Thomas Heftyes gate]] 15, Oslo (1911)
* villa, [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51, Oslo (1912)
* villaer, [[Huk aveny]] 22, 24, 30, 32 for Huk A/S (1912)
* villa, [[Slyngveien (Oslo)|Slyngveien]] 17, Oslo (1913)
* villa, [[Thomas Heftyes gate]] 1, Oslo (1914)
* villa, [[Guldbergs vei (Oslo)|Guldbergs vei]] 29, Oslo (1915)
* villa, [[Rugdeveien (Oslo)|Rugdeveien]] 1, Oslo (1916)
* villa, [[Gråkamveien]] 10a, Oslo (1917)
* villa, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 90a, Oslo (1917)
* villaleiegård, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 95, Oslo (1919)
* villaer, [[Vækerøveien]] 43, 45, 47, 49, Oslo for A/S Standardhuset (1919)
* villa, [[Bekkefaret (Oslo)|Bekkefaret]] 8A og B, Oslo (1919, egen bolig)
* villa, [[Kirkeåsveien (Oslo)|Kirkeåsveien]] 15, Oslo (1920)
* villaleiegård, [[Fyrstikkalléen]] 8, Oslo (1921)
* villa, [[Sportsveien (Oslo)|Sportsveien]] 4, Oslo (1924)
* Brunlanes herredshus, [[Brunlanes]] (1924)
* utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, [[Lovisenberggata (Oslo)|Lovisenberggata]] 17, Oslo (1924–1928)
* [[Godthaab Rehabiliteringssenter]], [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 148, Bærum (1924–1928)
* Leiegård, [[Fritzners gate (Oslo)|Fritzners gate]] 10 (1930)
* Rekkehus, [[Sigurd Syrs gate (Oslo)|Sigurd Syrs gate]] 3–7 (1930)
* Garasjebygg med bensinstasjon, [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]] 7b (1933) (revet ca 2008)
* Leiegård, [[Mogens Thorsens gate]] 2 (1935–36)
* Leiegård, [[Observatorie terrasse]] 15 sammen med [[Bredo H. Berntsen]] (1935)
* Leiegård, [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 34–36 (1936)
* Leiegård, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54–56 sammen med Bredo H. Berntsen (1937)
* Regulering av den gamle Mathisenløkken (ca. 1931–38)
* Leiegård, [[Bentsegata]] 6 (1939)
{{Spalter slutt}}
=== Forfatter ===
=== Forfatter ===
I 1930-åra var han arkitekturanmelder i ''[[Aftenposten]]''. Han var også redaktør av fagtidsskriftene ''Møbel- og byggeindustri'' og ''Huseieren''. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell.  
I 1930-åra var han arkitekturanmelder i ''[[Aftenposten]]''. Han var også redaktør av fagtidsskriftene ''Møbel- og byggeindustri'' og ''Huseieren''. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell.  


Fürst skrev også skjønnlitteratur, blant annet romanene:
Fürst skrev også skjønnlitteratur, blant annet romanene:
* ''Strømmen'' (1923)
* ''Strømmen''. Utg. Gyldendal. no. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081200060}}.
* ''Duskregn'' (1931)
* ''Berget det blå''. Utg. Aschehoug. no. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020724012}}.
* ''Berget det blå, ti eventyr''
* ''Stokken som for over berg og dype daler, Den nye eventyrboken II'', ss. 7-22. Utg. Cappelen. no. 1925. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708110|side=8}}.
* ''Duskregn''. Utg. Gyldendal. no. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006121401049}}.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Example.jpg|Bildetekst1
Fil:Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 21 (1909), [[Sundts premie]]{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Example.jpg|Bildetekst2
Fil:Oscars gate 51 i Oslo Romanias ambassade.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51 (1912){{byline|Chris Nyborg|2013}}
Fil:Thomas Heftyes gate 1.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 1 (1914), fra 1936 Finlands ambassade.{{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}}
Fil:Drammensveien 90 Oslo.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 90a (1917){{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}}
Fil:Oslo Bekkefaret 8AB 230413.jpg|Arkitektens egen bolig i [[Bekkefaret (Oslo)|Bekkefaret]] 8A og B i Oslo (1919) {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Godthaab Rehabiliteringssenter Bærum 2016.jpg|[[Godthaab Rehabiliteringssenter]] i Bærum (1924-1928).{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}}
</gallery>
</gallery>


Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 07:35

Hans Backer Fürst.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (antatt 1911).

Hans Siegwardt Backer Fürst (født 25. november 1877 i Kristiania, død 5. juli 1945 i Oslo) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter.

Familie

Hans Backer Fürst var sønn av kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–1894) og Anna Cathrine Thalette Backer. Han var bror av arkitekten Christian Fürst (1860-1910) og indremedisineren Valentin Fürst (1870-1961).

Han er gravlagt på et familiegravsted på Vår Frelsers gravlund, sammen med blant andre sine foreldre.

Virke

I årene 1893 til 1897 var han involvert i murerarbeid hver sommer. Han ble utdannet ved Christiania Tekniske Skole i årene 1895–1897, og fra Technische Hochschule Berlin i årene 1899–1902.

I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde.

Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren Christian Fürst etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. Fram til brorens død var det stort sett eldstemann som byggemeldte deres arbeider.

Fürst ble tildelt Houens legat i 1911 og 1932, og Schäffers legat i 1925.

Som arkitekt var hans arbeider i perioden fra 1910 til 1918 preget av monumentale nybarokke trekk med store tunge tak, svungne gavler og rustikahjørner, som det blant annet kommer fram i Oscars gate 15 og Thomas Heftyes gate 15. I 1920-åra hadde han en behersket nyklassisistisk stil, mens fra 1930-åra er stilen mer preget av en enkel funksjonalisme, med betong- og teglbygg i 3–4 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje.

I 1920- og 1930-åra var han en sentral fagmann i Oslo-området, og sto bak en rekke leiegårder, villaer og noen fabrikkanlegg i hovedstadsområdet.

Arbeider

Arkitekt

Forfatter

I 1930-åra var han arkitekturanmelder i Aftenposten. Han var også redaktør av fagtidsskriftene Møbel- og byggeindustri og Huseieren. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell.

Fürst skrev også skjønnlitteratur, blant annet romanene:

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Backer_Fürst&oldid=2149188»