Hans Backer Fürst: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
||
(21 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Backer Fürst.png|Hans Backer Fürst.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|antatt 1911}} | {{thumb|Hans Backer Fürst.png|Hans Backer Fürst.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|antatt 1911}} | ||
'''[[Hans Backer Fürst|Hans Siegwardt Backer Fürst]]''' (født [[25. november]] [[1877]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. juli]] [[1945]] i [[Oslo]]) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter. | '''[[Hans Backer Fürst|Hans Siegwardt Backer Fürst]]''' (født [[25. november]] [[1877]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. juli]] [[1945]] i [[Oslo]]) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter. | ||
Linje 5: | Linje 4: | ||
== Familie== | == Familie== | ||
Hans Backer Fürst var sønn av kjøpmann og skipsreder [[Hans Siegwardt Fürst (1826–1894)|Hans Siegwardt Fürst]] (1826–1894) og [[Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921)|Anna Cathrine Thalette Backer]]. Han var bror av arkitekten [[Christian Fürst]] (1860-1910) og indremedisineren [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870-1961). | |||
Han er gravlagt på et familiegravsted på [[Vår Frelsers gravlund]], sammen med blant andre sine foreldre. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
Han ble utdannet ved [[Christiania Tekniske Skole]] i årene 1895–1897, og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i årene 1899–1902. | |||
I årene 1893 til 1897 var han involvert i murerarbeid hver sommer. Han ble utdannet ved [[Christiania Tekniske Skole]] i årene 1895–1897, og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i årene 1899–1902. | |||
I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde. | I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde. | ||
Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren [[Christian Fürst]] etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. | Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren [[Christian Fürst]] etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. Fram til brorens død var det stort sett eldstemann som byggemeldte deres arbeider. | ||
Fürst ble tildelt Houens legat i 1911 og 1932, og [[Schäffers legat]] i 1925. | |||
Som arkitekt var hans arbeider i perioden fra 1910 til 1918 preget av monumentale [[nybarokk|nybarokke]] trekk med store tunge tak, svungne gavler og rustikahjørner, som det blant annet kommer fram i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 15 og [[Thomas Heftyes gate]] 15. I 1920-åra hadde han en behersket [[nyklassisistisk]] stil, mens fra 1930-åra er stilen mer preget av en enkel [[funksjonalisme]], med betong- og teglbygg i 3–4 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje. | |||
I 1920- og 1930-åra var han en sentral fagmann i Oslo-området, og sto bak en rekke leiegårder, villaer og noen fabrikkanlegg i hovedstadsområdet. | |||
== Arbeider == | == Arbeider == | ||
=== Arkitekt === | === Arkitekt === | ||
{{Spalter start}} | |||
* I [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]], sammen med broren Christian: | * I [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]], sammen med broren Christian: | ||
** Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8 (1905) | ** Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8 (1905) | ||
Linje 23: | Linje 30: | ||
** Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), [[St. Olavs plass (Ålesund)|St. Olavs plass]] 1 (1905) | ** Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), [[St. Olavs plass (Ålesund)|St. Olavs plass]] 1 (1905) | ||
** Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907) | ** Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907) | ||
* villa for broren Valentin Fürst i [[Arnebråtveien]] 21d (sammen med broren Christian) (1905) | |||
* Agnæs Tændstikfabrik ved [[Stavern]] (1906) | * Agnæs Tændstikfabrik ved [[Stavern]] (1906) | ||
* Molde Sparebank og Festivitetslokale, [[Molde]] (1908) | * Molde Sparebank og Festivitetslokale, [[Molde]] (1908) | ||
* villa for grosserer Andreas Backer, [[Thomas Heftyes gate]] 21 (sammen med broren Christian), Oslo (1909) ([[Sundts premie]] 1910) | * villa for grosserer Andreas Backer, [[Thomas Heftyes gate]] 21 (sammen med broren Christian), Oslo (1909) ([[Sundts premie]] 1910) | ||
* villa for generalkonsul [[Peter Arnoldus Petersen]] (nå Frankrikes ambassadørbolig), [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80, Oslo (1910) | * villa for generalkonsul [[Peter Arnoldus Petersen]] (nå Frankrikes ambassadørbolig), [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80, Oslo (1910) | ||
* fabrikkbygning for Christiania Jernsaug & Jernvare, [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 156 (1910). | |||
* villa i [[Tingstuveien (Oslo)|Tingstuveien]] 12 (1910) | |||
* villa for grosserer Meidell, [[Thomas Heftyes gate]] 15, Oslo (1911) | * villa for grosserer Meidell, [[Thomas Heftyes gate]] 15, Oslo (1911) | ||
* villa, [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51, Oslo (1912) | * villa, [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51, Oslo (1912) | ||
* villaer, [[Huk aveny]] 22, 24, 30, 32 for Huk A/S (1912) | |||
* villa, [[Slyngveien (Oslo)|Slyngveien]] 17, Oslo (1913) | |||
* villa, [[Thomas Heftyes gate]] 1, Oslo (1914) | |||
* villa, [[Guldbergs vei (Oslo)|Guldbergs vei]] 29, Oslo (1915) | |||
* villa, [[Rugdeveien (Oslo)|Rugdeveien]] 1, Oslo (1916) | |||
* villa, [[Gråkamveien]] 10a, Oslo (1917) | |||
* villa, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 90a, Oslo (1917) | |||
* villaleiegård, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 95, Oslo (1919) | |||
* villaer, [[Vækerøveien]] 43, 45, 47, 49, Oslo for A/S Standardhuset (1919) | |||
* villa, [[Bekkefaret (Oslo)|Bekkefaret]] 8A og B, Oslo (1919, egen bolig) | |||
* villa, [[Kirkeåsveien (Oslo)|Kirkeåsveien]] 15, Oslo (1920) | |||
* villaleiegård, [[Fyrstikkalléen]] 8, Oslo (1921) | |||
* villa, [[Sportsveien (Oslo)|Sportsveien]] 4, Oslo (1924) | |||
* Brunlanes herredshus, [[Brunlanes]] (1924) | * Brunlanes herredshus, [[Brunlanes]] (1924) | ||
* utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, [[Lovisenberggata (Oslo)|Lovisenberggata]] 17, Oslo (1924–1928) | * utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, [[Lovisenberggata (Oslo)|Lovisenberggata]] 17, Oslo (1924–1928) | ||
Linje 41: | Linje 64: | ||
* Regulering av den gamle Mathisenløkken (ca. 1931–38) | * Regulering av den gamle Mathisenløkken (ca. 1931–38) | ||
* Leiegård, [[Bentsegata]] 6 (1939) | * Leiegård, [[Bentsegata]] 6 (1939) | ||
{{Spalter slutt}} | |||
=== Forfatter === | === Forfatter === | ||
I 1930-åra var han arkitekturanmelder i ''[[Aftenposten]]''. Han var også redaktør av fagtidsskriftene ''Møbel- og byggeindustri'' og ''Huseieren''. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell. | I 1930-åra var han arkitekturanmelder i ''[[Aftenposten]]''. Han var også redaktør av fagtidsskriftene ''Møbel- og byggeindustri'' og ''Huseieren''. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell. | ||
Linje 55: | Linje 78: | ||
Fil:Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 21 (1909), [[Sundts premie]]{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 21 (1909), [[Sundts premie]]{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Oscars gate 51 i Oslo Romanias ambassade.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51 (1912){{byline|Chris Nyborg|2013}} | Fil:Oscars gate 51 i Oslo Romanias ambassade.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 51 (1912){{byline|Chris Nyborg|2013}} | ||
Fil:Thomas Heftyes gate 1.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 1 (1914), fra 1936 Finlands ambassade.{{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}} | |||
Fil:Drammensveien 90 Oslo.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 90a (1917){{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}} | |||
Fil:Oslo Bekkefaret 8AB 230413.jpg|Arkitektens egen bolig i [[Bekkefaret (Oslo)|Bekkefaret]] 8A og B i Oslo (1919) {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Godthaab Rehabiliteringssenter Bærum 2016.jpg|[[Godthaab Rehabiliteringssenter]] i Bærum (1924-1928).{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | Fil:Godthaab Rehabiliteringssenter Bærum 2016.jpg|[[Godthaab Rehabiliteringssenter]] i Bærum (1924-1928).{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | ||
</gallery> | </gallery> |
Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Hans Siegwardt Backer Fürst (født 25. november 1877 i Kristiania, død 5. juli 1945 i Oslo) var arkitekt og både fag- og skjønnlitterær forfatter.
Familie
Hans Backer Fürst var sønn av kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–1894) og Anna Cathrine Thalette Backer. Han var bror av arkitekten Christian Fürst (1860-1910) og indremedisineren Valentin Fürst (1870-1961).
Han er gravlagt på et familiegravsted på Vår Frelsers gravlund, sammen med blant andre sine foreldre.
Virke
I årene 1893 til 1897 var han involvert i murerarbeid hver sommer. Han ble utdannet ved Christiania Tekniske Skole i årene 1895–1897, og fra Technische Hochschule Berlin i årene 1899–1902.
I 1907 tok han svennebrev som murer i Molde.
Han var i årene 1897–1899 og fra 1902 assistent hos broren Christian Fürst etter hvert som selvstendig arkitekt og partner, etter broren død i 1910 selvstendig praksis. Fram til brorens død var det stort sett eldstemann som byggemeldte deres arbeider.
Fürst ble tildelt Houens legat i 1911 og 1932, og Schäffers legat i 1925.
Som arkitekt var hans arbeider i perioden fra 1910 til 1918 preget av monumentale nybarokke trekk med store tunge tak, svungne gavler og rustikahjørner, som det blant annet kommer fram i Oscars gate 15 og Thomas Heftyes gate 15. I 1920-åra hadde han en behersket nyklassisistisk stil, mens fra 1930-åra er stilen mer preget av en enkel funksjonalisme, med betong- og teglbygg i 3–4 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje.
I 1920- og 1930-åra var han en sentral fagmann i Oslo-området, og sto bak en rekke leiegårder, villaer og noen fabrikkanlegg i hovedstadsområdet.
Arbeider
Arkitekt
- I Ålesund etter bybrannen i 1904, sammen med broren Christian:
- Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8 (1905)
- Ålesund posthus, Korsegata 9 (1905)
- Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), St. Olavs plass 1 (1905)
- Latinskolen, Øwregata 13 (1905–1907)
- villa for broren Valentin Fürst i Arnebråtveien 21d (sammen med broren Christian) (1905)
- Agnæs Tændstikfabrik ved Stavern (1906)
- Molde Sparebank og Festivitetslokale, Molde (1908)
- villa for grosserer Andreas Backer, Thomas Heftyes gate 21 (sammen med broren Christian), Oslo (1909) (Sundts premie 1910)
- villa for generalkonsul Peter Arnoldus Petersen (nå Frankrikes ambassadørbolig), Drammensveien 80, Oslo (1910)
- fabrikkbygning for Christiania Jernsaug & Jernvare, Trondheimsveien 156 (1910).
- villa i Tingstuveien 12 (1910)
- villa for grosserer Meidell, Thomas Heftyes gate 15, Oslo (1911)
- villa, Oscars gate 51, Oslo (1912)
- villaer, Huk aveny 22, 24, 30, 32 for Huk A/S (1912)
- villa, Slyngveien 17, Oslo (1913)
- villa, Thomas Heftyes gate 1, Oslo (1914)
- villa, Guldbergs vei 29, Oslo (1915)
- villa, Rugdeveien 1, Oslo (1916)
- villa, Gråkamveien 10a, Oslo (1917)
- villa, Drammensveien 90a, Oslo (1917)
- villaleiegård, Drammensveien 95, Oslo (1919)
- villaer, Vækerøveien 43, 45, 47, 49, Oslo for A/S Standardhuset (1919)
- villa, Bekkefaret 8A og B, Oslo (1919, egen bolig)
- villa, Kirkeåsveien 15, Oslo (1920)
- villaleiegård, Fyrstikkalléen 8, Oslo (1921)
- villa, Sportsveien 4, Oslo (1924)
- Brunlanes herredshus, Brunlanes (1924)
- utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, Lovisenberggata 17, Oslo (1924–1928)
- Godthaab Rehabiliteringssenter, Gamle Ringeriksvei 148, Bærum (1924–1928)
- Leiegård, Fritzners gate 10 (1930)
- Rekkehus, Sigurd Syrs gate 3–7 (1930)
- Garasjebygg med bensinstasjon, Konows gate 7b (1933) (revet ca 2008)
- Leiegård, Mogens Thorsens gate 2 (1935–36)
- Leiegård, Observatorie terrasse 15 sammen med Bredo H. Berntsen (1935)
- Leiegård, Niels Juels gate 34–36 (1936)
- Leiegård, Drammensveien 54–56 sammen med Bredo H. Berntsen (1937)
- Regulering av den gamle Mathisenløkken (ca. 1931–38)
- Leiegård, Bentsegata 6 (1939)
Forfatter
I 1930-åra var han arkitekturanmelder i Aftenposten. Han var også redaktør av fagtidsskriftene Møbel- og byggeindustri og Huseieren. Han var forfatter av flere bøker og skrifter om bygningstekniske spørsmål, maling, gammel byggeskikk og hagestell.
Fürst skrev også skjønnlitteratur, blant annet romanene:
- Strømmen. Utg. Gyldendal. no. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Berget det blå. Utg. Aschehoug. no. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stokken som for over berg og dype daler, Den nye eventyrboken II, ss. 7-22. Utg. Cappelen. no. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Duskregn. Utg. Gyldendal. no. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Galleri
- Oscars gate 51 (1912)Foto: Chris Nyborg (2013).
- Thomas Heftyes gate 1 (1914), fra 1936 Finlands ambassade.Foto: Kjetil Ree (2009).
- Drammensveien 90a (1917)Foto: Kjetil Ree (2009).
- Arkitektens egen bolig i Bekkefaret 8A og B i Oslo (1919)Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
- Godthaab Rehabiliteringssenter i Bærum (1924-1928).Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Kilder
- Hans Backer Fürst i Store norske leksikon
- Hans Backer Fürst i Norsk biografisk leksikon
- Hans Backer Fürst i Norsk kunstnerleksikon
- Hans Siegwardt Backer Fürst (1877-1945) på arc!
- Hans Backer Fürst i Historisk befolkningsregister