Hans Borgenstjerne Andersen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hans Borgenstjerne Andersen (født 19. november 1850 i Jevnaker, Kristians amt), i alminnelighet kjent som Borgenstjerne, var en seriekriminell person som i hovedsak livnærte seg av å bedra kvinner økonomisk. Han vokste opp på Hadeland, hvor foreldrene var selveierbønder på et mindre bruk. Senere kom Borgenstjerne til Kristiania, hvor hans modus operandi ble å love kvinner ekteskap, låne penger fra disse og stikke av. Fra 1874 til 1912 ble det derfor ført tolv straffesaker mot ham. Borgenstjerne skal etter egen påstand ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper i tillegg til to ekteskap. Herav ble han far til over femti barn. I sin samtid ble Borgenstjerne til slutt berømt. Sakene mot ham trakk fullsatte tilskuerbenker, og Kristianias aviser formidlet detaljerte referater. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble det fremført et stykke om Borgenstjerne.

Borgenstjerne

Biografi

Familie

Hans Andersen kom fra Jevnaker, Kristians amt (Oppland), og var kanskje identisk med personen som i folketellingene 1865 og 1875 finnes på Søndre Skøyen (Skøyenmarka) som sønn av selveierbønder Anders Elensen og Mari Hansdatter.

Kriminalitet

Som voksen gav Borgenstjerne seg tidlig inn på en forbrytersk løpebane. Borgenstjernes alminnelige fremgangsmåte var å innynde seg hos kvinner ved å fremstille seg som formuende og love nært forestående ekteskap. Antallet lurte kvinner tyder på at Borgenstjerne var en sjarmerende og trolig også manipulerende person som i tillegg var flink til å utse seg de mest troskyldige kvinnene, for Borgenstjerne skal til slutt ha hatt nærmere 500 bekjentskaper av dette slaget.

Som seriekriminell kom Borgenstjerne fra 1874 til 1912 til å dømmes for en rekke tilfeller av økonomisk bedrageri og underslag. Den første dommen falt i 1874. Deretter fulgte dommer i 1880 og i 1884. I 1885 nevnes Hans Andersen Sørum som innsatt på Akershus festning. I 1905 ble Borgenstjerne dømt til et års fengsel, og påfølgende år fulgte en dom på tre år. Endelig punktum for Borgenstjernes karrière ble trolig satt da han i 1912 av Borgarting lagmannsrett ble dømt til fire års fengsel. Da var Borgenstjerne 62 år gammel, og hadde i nærmere førti år bedrevet slik straffbar virksomhet.

I Kristiania politikammers fangebilderegister i 1910-årene finnes det tre bilder av Borgenstjerne.

Med årene begynte rettssakene mot Borgenstjerne å trekke fullsatte tilskuerbenker. I boken Retten er satt (1937) av Vilhelm Dybwad, som vier et kapittel til Borgenstjerne, står det at Borgenstjernes «meritter var så fantastiske, og hans optreden i retten så frekk og kynisk, at tilhørerne satt snart stive av forbauselse, snart tvekrokete av latter». Dybwad beskrev hvordan den tiltalte «i rask og spenstig gang» kommer inn i rettssalen, og tolket det slik at han nøt det å være midtpunkt for alles oppmerksomhet. Om Borgenstjernes antrekk skrev Dybwad at det var «ulastelig, næsten elegant», nemlig «mørkeblå gentlemans-dress, flagrende kunstner-slips, skinnende hvitt stivetøy. Han er glattbarbert, har flott opstrøket hår, gullkjede over vesten, hvit lommetørklæ-snipp, blomst i knapphullet».

Rettssakene fikk preg av folkeunderholdning. Dette skyldtes ikke bare sakens tema, nemlig unge, godtroende kvinner som i håp om ekteskap hadde latt seg rundlure, men sågar det at Borgenstjerne gjerne også fremviste sine skuespillerferdigheter i retten, herunder med vittigheter og kjappe replikker til latter, jubel og applaus fra tilskuerne.

Borgenstjerne

Som kvinnebedårer hadde Borgenstjerne benyttet en lang rekke navn, herunder Anker, Berger, Bull, Bøhn, Ek, Falkenberg, Gjersø, Hafnor, Kinstad, «Larsen fra Drøbak», Lexow, Riis, Rosenskjær, Sjøgaard, Stat, Sørum og Wesselthorn. Borgenstjernes ulike personae var blant andre Martinius Sjøgaard, Hartvig Halvorsen, sjømann Johan Halvorsen fra Haugesund og Haakon Anker/Rosenskjær. Med årene var det likevel Borgenstjerne som kom til å bli hans hovednavn, og det var også under dette navnet han ble alminnelig kjent. En rettssak i 1912 ble innledet med følgende utspørring mellom lagmannen og Borgenstjerne.

– Vil De reise Dem op! Deres navn?
– Hans Andersen.
– Bopel?
– Ingen bopel for tiden.
…
– Hvorfra har De fått navnet «Borgenstjerne»?
– Det er et navn jeg har antatt som kunstner. Jeg pleier bruke det på konsertplakater.
– Er De opmerksom på, at det ligner meget et bekjent familienavn her i landet?
– Ja, men jeg skriver morgen med b, og da syntes jeg ikke det kunde gjøre noe.

Videre påstod Borgenstjerne at han hadde to opphold bak seg i Statene, at han hadde stått i «Speratimusikken», og at han hadde virket som fotograf, som fiolonist og som omreisende skuespiller.

Det kan neppe festes full lit til Borgenstjernes bekreftelse på at navnet Borgenstjerne var en parodisk etterlikning av navnet Morgenstierne. Borgenstjerne var nemlig ikke bare skuespiller og komiker, men også lystløgner. Borgenstjernes svar til lagmannen må derfor ikke oppfattes som en saksopplysning, men som en kjapp replikk som Borgenstjerne der og da laget på grunnlag av stikkord i lagmannens spørsmål, og som trolig vel så meget var myntet på tilskuerne. Borgenstjerna var for øvrig også navnet på en svensk slekt.

Ekteskap og barn

I forbindelse med rettssaken i 1912 opplyste aktor at Borgenstjerne to ganger hadde vært gift. Det første ekteskapet ble inngått i 1876, og opphørte de facto da konen angivelig dro til Statene. Deretter fulgte det andre ekteskapet i 1895. Dette gav tre barn. Borgenstjerne skal etter kort tid ha forlatt konen og ungene.

Videre skal Borgenstjerne ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper, hvorav over femti barn. I et forhør som sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal i 1889 foretok, angav Borgenstjerne å ha hatt 477 kjærester i inn- og utland. Da var Borgenstjerne ikke engang halvveis i sin kriminelle karrière, som kom til å vare i ytterligere 23 år. «Dette tall betegner kanskje en mild overdrivelse,» skrev Vilhelm Dybwad, «men ved gjennemlesning av hans senere akter får man det inntrykk, at han i de efterfølgende år har bestrebt sig for at utfylle antallet eller helst runde det av – oppover».

Populærkultur

Rettssakene mot Borgenstjerne fikk raskt rykte på seg for å være underholdende. Tilskuere møtte opp i hopetall, og Oslos aviser skrev detaljerte referater som også ble gjengitt i distriktsaviser. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble rollen Borgenstjerne spilt av en skuespiller av navn Hedemark. En tilhørende vise ble fremført, som lød slik:

Her ser De en raritet av rang:

Norges berømteste Don Juan.

Hadeland er min fødestavn.

Hans Andersen er mitt døpenavn.

Men jeg pleier jo ellers gjerne

kalle mig Pedro Borgenstjerne.

Når jeg skriver Morgen med B,

kan vel ikke Bredo ha no' mot det!

Når jeg er ferdig med en idyll,

bytter jeg navn «for proforma's skyld».

Har jeg gjort lykke hos én som Stang,

kaller jeg mig Schweigaard neste gang.

Dette gjør jeg av praktiske hensyn,

mest for å undgå pinlige gjensyn.

En forfører av mitt renommé

må da jamen ha lov til det!

Hvordan man pikebørn skal ta

lærte jeg i Amerika.

Helst bør man straks, hvis man er klok,

overta hennes sparebankbok.

Jeg har nådd store resultater

i nesten alle forenede stater.

At jeg samler på liggende-fæ,

det er vel ikke no' galt i det!

[Osv.]

Se også

• Borgenstjerne

Litteratur

• Dybwad, Vilhelm 1937. Retten er satt Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket