Hans Ditlev Franciscus von Linstow: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Linstow.jpg|Linstow malt i 1842 av [[Carl Peter Lehmann]]|Rune Aakvik, [[Bymuseet (Oslo)]]}} | {{thumb|Hans Linstow.jpg|Linstow malt i 1842 av [[Carl Peter Lehmann]]|Rune Aakvik, [[Bymuseet (Oslo)]]}} | ||
'''[[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]''' (født [[1787]] i [[Hørsholm]], [[Danmark]], død [[1851]] i [[Oslo|Christiania)] | '''[[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]''', også omtalt som '''Hans Ditlev Frants Linstow''' (født [[1787]] i [[Hørsholm]], [[Danmark]], død [[1851]] i [[Oslo|Christiania]])<ref name=nkl>[http://nkl.snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow Hans Ditlev Franciscus von Linstow], Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016</ref> var [[arkitekt]]. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Linstow og [[Christian H. Grosch|Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo]] og var med på å utforme [[Slottsparken]], herunder tegnet han [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i [[1838]] fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] . | Linstow og [[Christian H. Grosch|Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo]] og var med på å utforme [[Slottsparken]], herunder tegnet han [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i [[1838]] fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] . | ||
Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref | Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref name=nkl /> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger. | ||
På oppfordring fra [[I.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent. | På oppfordring fra [[I.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent. | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder == | |||
* Høye, Nina: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»], ''Byminner'' nr.3-2011, s.2-17 | |||
{{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}} |
Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 09:10
Hans Ditlev Franciscus von Linstow, også omtalt som Hans Ditlev Frants Linstow (født 1787 i Hørsholm, Danmark, død 1851 i Christiania)[1] var arkitekt.
Liv og virke
Bakgrunn
Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte juss. Han avsluttet studiene i København i 1812 og reiste til Kongsberg der han i årene 1812–1814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.
Karriere
Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 1815–1818 var han regimentskvartermester og auditør ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.
Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 1822–1840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.
Linstow og Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Oslo og var med på å utforme Slottsparken, herunder tegnet han Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i 1838 fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot Egertorget .
Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.[1] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.
På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.
I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra Wergelandsveien til Sven Bruns gate.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Hans Ditlev Franciscus von Linstow, Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016
Kilder
- Høye, Nina: «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie», Byminner nr.3-2011, s.2-17