Hans Ditlev Franciscus von Linstow: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
== Kilder ==
== Kilder ==
* Høye, Nina: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»], ''Byminner'' nr.3-2011, s.2-17
* Høye, Nina: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»], ''Byminner'' nr.3-2011, s.2-17
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/danmark/linstow.h.d.f.html Artemisia.no]


{{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}}
{{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}}

Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 09:18

Linstow malt i 1842 av Carl Peter Lehmann
Foto: Rune Aakvik, Bymuseet (Oslo)
Linstows plan for å knyttet Det kongelige slott til byen

Hans Ditlev Franciscus von Linstow, også omtalt som Hans Ditlev Frants Linstow (født 1787 i Hørsholm, Danmark, død 1851 i Christiania)[1] var arkitekt.

Liv og virke

Bakgrunn

Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte juss. Han avsluttet studiene i København i 1812 og reiste til Kongsberg der han i årene 18121814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.

Karriere

Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 18151818 var han regimentskvartermester og auditør ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 18221840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.

Linstow og Christian H. Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Christiania og var med på å utforme Slottsparken, herunder tegnet han Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i 1838 fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot Egertorget .

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.[1] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra Wergelandsveien til Sven Bruns gate.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Hans Ditlev Franciscus von Linstow, Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016

Kilder