Hans Hansen Kaas
Hans Hansen Kaas (født 10. januar 1822 i Fredriksvern, død 13. november 1885 i Kristiania) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 med Engel Marie Antonisen (1834–1917).
Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved Den kgl. Tegneskole 1837–1845.
Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.
Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter.
I Bergen fikk K. flere store byggeoppgaver i begynnelsen av 1850-årene, men etter hvert ble arbeidsforholdene meget vanskelige. I 1854 anla murmesterlauget sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. K. hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget hevdet at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet, mens laugsarbeid skulle utføres av laugets medlemmer. Saken gikk like til Høyesterett, men K. ble frifunnet. Selv om laugsvesenet ikke klarte å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det likevel. Bygningene han hadde oppført ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Etter tre år gav K. opp kampen om å hevde sine rettigheter og forlot Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans i Bergen er Pleiestiftelsen for spedalske, Kalfarvn. 31
Han var konstituert stadskonduktør i Bergen fra 1849, der han også tegnet Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 (1855–57). I Oslo stod Kaas for oppføringen av flere bygårder, og han tegnet også Hetland kirke i Stavanger (1852–55). Stilmessig hører hans arbeider til historismen.