Hans Henrik Thaulow Borchgrevink: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(åpner for redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ordfører Østre Toten Borchgrevink.jpg|Borchgrevink som ordfører i Østre Toten.|Østre Toten kommunearkiv}} | {{thumb|Ordfører Østre Toten Borchgrevink.jpg|Borchgrevink som ordfører i Østre Toten.|Østre Toten kommunearkiv}} | ||
'''[[Hans Henrik Thaulow Borchgrevink]]''' (født 16. mai 1818 i [[Gausdal kommune|Gausdal]], død 16. desember 1898 i [[Østre Toten]]) var prest. | '''[[Hans Henrik Thaulow Borchgrevink]]''' (født 16. mai 1818 i [[Gausdal kommune|Gausdal]], død 16. desember 1898 i [[Østre Toten]]) var prest i [[Vardal]], Østre Toten og [[Ringsaker]]. I perioden 1866-70 var han [[ordfører i Østre Toten]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han var sønn av [[Hans Petter Borchgrevink]] og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i [[Vardal]], der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år [[personalkapellan]] for faren i Vardal. | Han var sønn av [[Hans Petter Borchgrevink]] og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i [[Vardal]], der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år [[personalkapellan]] for faren i Vardal. | ||
== Østre Toten == | |||
I 1863 ble han utnevnt til [[kallskapellan]] i Østre Toten, med bopel på garden [[Grande (Østre Toten)|Grande]], som han sjøl eide. Kona Theodore f. Raabe, datter av distriktslege [[Johan Andreas Gothild Raabe]] og Magdalena f. Bruun, var fra nabogarden [[Evenrud (Østre Toten)|Evenrud]]. Ekteparet fikk sju barn, men bare fem av dem vokste opp. Da familien bodde i Østre Toten, ble Borchgrevink også bygdas [[Ordfører i Østre Toten|ordfører]]. Han hadde vervet fra 1866 til 1870, da han flytta til [[Ringsaker]]. | I 1863 ble han utnevnt til [[kallskapellan]] i Østre Toten, med bopel på garden [[Grande (Østre Toten)|Grande]], som han sjøl eide. Kona Theodore f. Raabe, datter av distriktslege [[Johan Andreas Gothild Raabe]] og Magdalena f. Bruun, var fra nabogarden [[Evenrud (Østre Toten)|Evenrud]]. Ekteparet fikk sju barn, men bare fem av dem vokste opp. Da familien bodde i Østre Toten, ble Borchgrevink også bygdas [[Ordfører i Østre Toten|ordfører]]. Han hadde vervet fra 1866 til 1870, da han flytta til [[Ringsaker]]. | ||
I perioden 1870-76 var han [[residerende kapellan]] i [[hedmark]]sbygda Ringsaker, og Borchgrevink hadde da kapellangarden [[Dusgard]] i [[Ring (Ringsaker)|Ring]], nord for det nåværende tettstedet [[Moelv]]. I 1876 ble han forfremma til sokneprest, | == Ringsaker == | ||
I perioden 1870-76 var han [[residerende kapellan]] i [[hedmark]]sbygda Ringsaker, og Borchgrevink hadde da kapellangarden [[Dusgard]] i [[Ring (Ringsaker)|Ring]], nord for det nåværende tettstedet [[Moelv]]. I 1876 ble han forfremma til sokneprest, der han fikk den digre [[Ringsaker prestegard|prestegarden]] ved [[Ringsaker kirke]] som embetsgard. Forfatteren [[Barbra Ring]] besøkte prestegarden flere ganger, og har skrevet at Borchgrevink var en diger mann, en «kjæmpe», som var glad i god mat og drikke og gjerne tok seg en dram til maten. Han var også ute på jordene og dirigerte arbeidsfolka sine. | |||
Broren [[Henrik Christian Borchgrevink (1811-1891)|Henrik Christian Borchgrevink]] (1811-91) var for øvrig sokneprest i nabobygda [[Nes på Hedmarken|Nes]]. | |||
== Tilbake til Toten == | |||
{{thumb|Grande Østre Toten.jpg|Våningshuset på Grande. Dette skal ha blitt satt opp i 1860, og i så fall var Borchgrevink byggherren. Han bodde på garden i to perioder, som kallskapellan i 1860-åra og som pensjonist i 1890-åra.|''Norske Gardsbruk Oppland V'' (1957)}} | |||
Som pensjonist flytta han i 1892 tilbake til Grande og Østre Toten. I ''[[Totens bygdebok]]'' karakteriseres Borchgrevink som en dyktig gardbruker, som var spesielt interessert i oppdrett av hester og kuer: «han skulde ha vært meget sakkyndig på disse områder». Ifølge kirkeboka døde Hans Henrik Thaulow Borchgrevink av hjerneslag; han ble 80 år gammal. | Som pensjonist flytta han i 1892 tilbake til Grande og Østre Toten. I ''[[Totens bygdebok]]'' karakteriseres Borchgrevink som en dyktig gardbruker, som var spesielt interessert i oppdrett av hester og kuer: «han skulde ha vært meget sakkyndig på disse områder». Ifølge kirkeboka døde Hans Henrik Thaulow Borchgrevink av hjerneslag; han ble 80 år gammal. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Trond Feiring|Feiring, Trond]]: ''Ringsakboka - Tidskifte - ny teknologi : 1840-1900''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015101448006}}, s. 307. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 38. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 38. | ||
*{{Vardal bygdebok 3}}, s. 132-133. | *{{Vardal bygdebok 3}}, s. 132-133. | ||
Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 10:01
Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (født 16. mai 1818 i Gausdal, død 16. desember 1898 i Østre Toten) var prest i Vardal, Østre Toten og Ringsaker. I perioden 1866-70 var han ordfører i Østre Toten.
Bakgrunn
Han var sønn av Hans Petter Borchgrevink og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i Vardal, der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år personalkapellan for faren i Vardal.
Østre Toten
I 1863 ble han utnevnt til kallskapellan i Østre Toten, med bopel på garden Grande, som han sjøl eide. Kona Theodore f. Raabe, datter av distriktslege Johan Andreas Gothild Raabe og Magdalena f. Bruun, var fra nabogarden Evenrud. Ekteparet fikk sju barn, men bare fem av dem vokste opp. Da familien bodde i Østre Toten, ble Borchgrevink også bygdas ordfører. Han hadde vervet fra 1866 til 1870, da han flytta til Ringsaker.
Ringsaker
I perioden 1870-76 var han residerende kapellan i hedmarksbygda Ringsaker, og Borchgrevink hadde da kapellangarden Dusgard i Ring, nord for det nåværende tettstedet Moelv. I 1876 ble han forfremma til sokneprest, der han fikk den digre prestegarden ved Ringsaker kirke som embetsgard. Forfatteren Barbra Ring besøkte prestegarden flere ganger, og har skrevet at Borchgrevink var en diger mann, en «kjæmpe», som var glad i god mat og drikke og gjerne tok seg en dram til maten. Han var også ute på jordene og dirigerte arbeidsfolka sine.
Broren Henrik Christian Borchgrevink (1811-91) var for øvrig sokneprest i nabobygda Nes.
Tilbake til Toten
Som pensjonist flytta han i 1892 tilbake til Grande og Østre Toten. I Totens bygdebok karakteriseres Borchgrevink som en dyktig gardbruker, som var spesielt interessert i oppdrett av hester og kuer: «han skulde ha vært meget sakkyndig på disse områder». Ifølge kirkeboka døde Hans Henrik Thaulow Borchgrevink av hjerneslag; han ble 80 år gammal.
Kilder og litteratur
- Feiring, Trond: Ringsakboka - Tidskifte - ny teknologi : 1840-1900. Mal:Bokhylla, s. 307.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 38.
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 3, Gjøvik 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 132-133.
- Hans Henrik Thaulow Borchgrevink i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 (konfirmant) fra Digitalarkivet
- Hans Henrik Thaulow Borchgrevink i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 (far) fra Digitalarkivet
- Hans Borchgrevink i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Hendrik Thaulow Borchgrevink i folketelling 1875 for Ringsaker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Henrik Thaulow Borchgrevink i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 (avdød) fra Digitalarkivet