Hans Martin Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
(F1 p.g.a. få andre Lunner-artikler) |
(bygger ut artikkelen (med Norske skolefolk som kilde)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Hans Martin Skøien|Hans Martin Anderssen Skøien]]''' (født 30. mai 1875 i [[Lunner]], død?) var lærer på [[Hadeland]] og [[Toten]]. Skøien hadde lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898. | <onlyinclude>'''[[Hans Martin Skøien|Hans Martin Anderssen Skøien]]''' (født 30. mai 1875 i [[Lunner]], død?) var lærer på [[Hadeland]] og [[Toten]]. Skøien hadde lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898. | ||
Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved | Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]]. | ||
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling. | Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling. | ||
Hans Martin Skøien | == Indremisjons- og lærerlagsmann == | ||
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu var han indremisjonsformann. | |||
Skøien hadde i 1900 et halvårig opphold i [[England]], og i 1909 fikk han stipend til Statens hagebruksskole. | |||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han var sønn av gardbruker [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud (født 1880 i Jevnaker). De hadde en sønn og fire døtre. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.» | *''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.» | ||
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934. | |||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00532&gardpostnr=349&personpostnr=2927&merk=2927#ovre Folketellinga 1900 for Jevnaker] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00532&gardpostnr=349&personpostnr=2927&merk=2927#ovre Folketellinga 1900 for Jevnaker] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004348 Folketellinga 1910 for Brandbu] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004348 Folketellinga 1910 for Brandbu] | ||
| Linje 22: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Klokkere]] | [[Kategori:Klokkere]] | ||
[[Kategori:Søndagsskole]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1875]] | [[Kategori:Fødsler i 1875]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i ]] | [[Kategori:Dødsfall i ]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 09:49
Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død?) var lærer på Hadeland og Toten. Skøien hadde lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898.
Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker, og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved Fredheim skole i Brandbu. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved Kirkenær skole i Kolbu på Toten, etter at Knut Frøyset hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i Kolbu kirke.
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. Ole Nydal tok over Skøiens stilling.
Indremisjons- og lærerlagsmann
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu var han indremisjonsformann.
Skøien hadde i 1900 et halvårig opphold i England, og i 1909 fikk han stipend til Statens hagebruksskole.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av gardbruker Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud (født 1880 i Jevnaker). De hadde en sønn og fire døtre.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
- Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
- Folketellinga 1900 for Jevnaker
- Folketellinga 1910 for Brandbu
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 505.