Hans Martin Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
(Dødsfall i 1960) |
(lenker til digital utgave av Norske Gardsbruk (takk til Vidar!)) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]]. | Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]]. | ||
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling. | Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 kjøpte han bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole. | ||
== Indremisjons- og lærerlagsmann == | == Indremisjons- og lærerlagsmann == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av gardbruker [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud ( | Han var sønn av gardbruker [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud (1880-1954). De hadde en sønn og fire døtre. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004348 Folketellinga 1910 for Brandbu] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004348 Folketellinga 1910 for Brandbu] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 505. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 505. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/447885af629f2869a8515c334fb3ee07.nbdigital?lang=no ''Norske Gardsbruk - Oppland fylke II'', Noresund 1996, s. 494.] | |||
{{DEFAULTSORT:SKØIEN, HANS MARTIN}} | {{DEFAULTSORT:SKØIEN, HANS MARTIN}} | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 12:31
Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Skøien tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss.
Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker, og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved Fredheim skole i Brandbu. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved Kirkenær skole i Kolbu på Toten, etter at Knut Frøyset hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i Kolbu kirke.
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 kjøpte han bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker. Ole Nydal tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.
Indremisjons- og lærerlagsmann
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann.
Skøien hadde i 1900 et halvårig opphold i England, og i 1909 fikk han stipend til Statens hagebruksskole.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av gardbruker Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud (1880-1954). De hadde en sønn og fire døtre.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
- Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
- Folketelinga 1875 for Jevnaker (Lunner sogn)
- Folketellinga 1900 for Jevnaker
- Folketellinga 1910 for Brandbu
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 505.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke II, Noresund 1996, s. 494.