Harald Gjesdal

Harald Gjesdal.

Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942.

Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.

Karriere og familieliv

Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i Frønningen. Han kom seinere til Bergen som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i Konsul Børsgate 22—datteren i familien var forfatter Torborg Nedreaas. I 1912 ble Gjesdal ansatt i O. Mustad & Søn, hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i Margarincentralen i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og Drammensveien 426.

Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Blant barna kan vi nevne fotografen Johan Per Gjesdal (f. 1928). Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på Haslum kirkegård.

Lokalpolitikk

Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF). Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947:

Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.

Frisinnede Folkeparti kom ikke tilbake etter andre verdenskrig. Det ble da et spørsmål om hvem Gjesdal skulle støtte. Flere fra det gamle partiet spurte sin tidligere lederskikkelse om dette. Gjesdal utla sitt syn i Asker og Bærums Budstikke, hvor det het at han kunne tenke seg å stemme på Gunnar Jahn i Venstre. «Da Venstre imidlertid ikke har kunnet bekvemme seg til å gå i listesamband, finner jeg for min del ikke å kunne gi partiet min stemme», fortalte Gjesdal. Det måtte stemmes på et borgerlig parti med sjanse til å få inn representanter, og som tok i bruk ordningen med listesamband, og da Høyre. «Tross fellesprogram» sto det nemlig klart i Gjesdals øyne at et fortsatt arbeiderpartistyre ville få fatale konsekvenser. Det var like ille som under okkupasjonen, ja verre:

Når friheten og våre rettigheter blir trampet ned som i de siste årene, skjønner alle hva det gjelder. Da er vår kampstilling klar. Den ufriheten vi nu [i 1945] kan risikere, er verre, fordi den kan bli varig. Faren er større fordi den kommer gradvis og snikende og fordi den ledes av folk som delvis selv tror de er frihetens talsmenn.

Motstandsarbeid

Under krigen kom Gjesdal inn i motstandsarbeid. Han «tilhørte ei illegal gruppe som særlig hadde ansvar for forsyningar til andre grupper, og som skulle hjelpe pårørande til folk som var arresterte», skriver Ragnar Ulstein. En dag ble han imidlertid sendt til Måløy for å undersøke en beskjed om alliert våpenlossing i området. Det var sjefen hans i Margarincentralen som sendte Gjesdal, etter at beskjeden opprinnelig hadde kommet til ordresjefen i firmaet, Gothard Dieseth som var tilknytta motstandsgruppa 2A. Sjefen mente at Gjesdal kunne oppgi den mest troverdige grunnen for en reise til Måløy, nemlig «å kontrollere pengekassene til Margarinsentralens agentar». Tyskerne etterforska imidlertid alle som hadde reist mellom Oslo og Måløy, etter at de hadde kommet på sporet av våpenlossinga. De fatta derfor mistanke til Gjesdal. Han ble arrestert på arbeidsplassen den 16. juni 1942, og etter noen dager på Møllergata 19 ble han visstnok overført til Bergen. I februar 1943 bar det tilbake til Østlandet og Grini fangeleir. Den 30. september 1943 ble han så overført til Sachsenhausen, hvor han forble helt til leiren ble frigjort av de allierte.

Kilder og litteratur

• Harald Gjesdal i folketelling 1900 for Leikanger herred fra Digitalarkivet
• Harald Gjæsdal i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
• «50 år», Asker og Bærums Budstikke 22. mai 1942 s. 2
• «Frisinnede Folkeparti og stortingsvalget», Aftenposten 6. oktober 1945 s. 7
• «Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, Asker og Bærums Budstikke 15. oktober 1947 s. 4
• «80 år», Asker og Bærums Budstikke 25. mai 1972 s. 2
• Dødsannonse, Aftenposten 28. mai 1974 s. 25
• Ulstein, Ragnar (1974). Flyktningar til Sverige 1940–43, bind 1 av Svensketrafikken, s. 80
• Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 226). Digital versjon på Nettbiblioteket.
• DIS-Norge gravminnedatabase
• Harald Gjesdal i Historisk befolkningsregister.