Harald Heide-Steen jr.

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Heide-Steen jr. ses til høyre på dette bildet fra prøver på Chat Noir i 1970, sammen med Rolv Wesenlund og Kirsti Sparboe.
Foto: Ukjent/Dagbladet/Norsk Folkemuseum.

Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008 i Bærum) var skuespiller, sanger, regissør, forfatter og kringkastingsmann, en av landets fremste og mest originale underholdere fra midten av 1960-årene til sin død.

Familie

Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespiller Harald Heide Steen (1911-1980) og danser, senere sufflør Gerd Paulsen (1915-1977). Han var først gift (i 1960) med adjunkt Ingrid Vindenes (f. 1939), ekteskapet oppløst, deretter (i 1967) med kontorsøster Bente Larsen (f. 1945), ekteskapet oppløst, deretter (i 1975) med sykepleier Birgit Gran (f. 1950), ekteskapet oppløst, og til sist (i 1993) med fotograf “Gullen” Øyehaug (f. 1957). Han var brorsønn av Kari Diesen (1914-1987), og fetter av skuespiller Anne Marit Jacobsen (f. 1947) og NRK-mann og revyhistoriker Andreas Diesen (f. 1945).

Liv og virke

Harald Heide-Steen jr. kom fra en betydelig underholdningsfamilie, og debuterte på scenen 11 år gammel som guttesopran i Benjamin Brittens La oss lage en operaDet Nye Teater i 1950, og på film i 1951 som den bortskjemte odelsgutten i Tancred Ibsens Storfolk og småfolk.

Heide-Steen jr. var elev ved Oslo katedralskole 1953-1958, hvor han deltok i russerevyer. Han hadde sommerjobber som produksjonsassistent og B-fotograf på flere filmer, studerte sang på Musikkkonservatoriet og debuterte profesjonelt i revyen Ferske fjesDet Norske Teatret i 1957.

Mellom 1959 og 1966 var Heide-Steen innspillingsleder og senere produsent i NRK Fjernsynet, hvor han blant andre arbeidet sammen med Rolv Wesenlund, Harald Tusberg og Bengt Calmeyer. Disse laget blant annet underholdningsserien Kunden har alltid rett og radioseriene Telefonrøret og Hørerøret. I 1965 slo han, Wesenlund og Elsa Lystad gjennom i revyen Lysthusetrestaurant Cecil i Stortingsgata 8 i Oslo.

Harald Heide-Steen jr. fikk sitt gjennombruddet nasjonalt sammen med Rolv Wesenlund i duoen WesenSteen, med serien Og takk for det i 1968, med sketsjer som Supperådet, Hos tannlegen og Doble Fustasjeopphengsforkoplinger. Samme år opptrådte de i filmen Mannen som ikke kunne le og i 1970 i revyen Hjertelig TilstedeChat Noir.

Heide-Steen jr. var ved Oslo Nye Teater 1972-1974 og 1978-1981. Han medvirket i denne perioden også i flere av revyene til Einar Schanke og Ole Paus. Fra 1992 var Heide-Steen jr. ansatt ved Det Norske Teatret, samtidig som han deltok i flere revyer og fjernsynsprogrammer.

Heide-Steen jr. medvirket i over 20 filmer, ofte i småroller, som for eksempel Dynamitt-Harry i filmene omOlsenbanden. Han var også en habil jazzvokalist som utmerket seg med scat-synging. I 2008, like før han døde, utga han jazzplaten Musikalske minner (Big Box Records).

Harald Heide-Steen jr. var åpen om sine alkoholproblemer, som preget ham fram til siste halvdel av 1970-årene.

Ettermæle

Harald Heide-Steen jr. er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Harald Heide-Steen jr. ble bisatt fra Høvik kirke i Bærum 9. juli 2008, og er gravlagt på Haslum kirkegård i samme kommune.

I sin utgave 10. juli 2008 refererte Aftenposten fra bisettelsesseremonien (utdrag):

Høvik kirke var fylt til randen i går da familie, venner og store deler av Humor-Norge tok endelig farvel med Harald Heide-Steen jr. – Harald Heide-Steen jr. tilhørte hele Norge. Oss! Og langt borte et sted skulle det ikke forundre meg om St. Peter smiler og ler, slår seg på knærne og rister oppgitt på hodet. Etter at Sølvguttenes nydelige korsang hadde lagt seg, var det slik prest Agnar Holme åpnet sin tale til minne om en av landets største og kjæreste humorister. Også kulturminister Trond Giske trakk frem det norske folks eiendomsforhold ovenfor artisten bak figurer som Dynamitt Harry og den russiske ubåtkapteinen.

Heide-Steen jr. mottok Spellemannprisen i 1978, Leonardstatuetten i 1985, Leif Justers ærespris i 1991, Komiprisens hederspris i 2005 og Oslo bys kulturpris i 2007.

Kilder og referanser