Harald Ross: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (hbr)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(20 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1978 Harald Ross.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. januar 1978: Utsnitt av omtale av Harald Ross ved hans 70-årsdag.}}
{{Thumb| Faksimile Aftenposten 1978 Harald Ross.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. januar 1978: Utsnitt av omtale av Harald Ross ved hans 70-årsdag. Han var da bosatt i Trondheim, men flyttet tilbake til Kongsberg som pensjonist.}}
'''[[Harald Ross]]''' (født 13. januar 1908 i Göttingen, [[Tyskland]], død på [[Kongsberg]] 18. juni 1983) var bergingeniør, krigsdeltaker og den siste direktør for [[Kongsberg Sølvverk]].
'''[[Harald Ross|Harald Nordrum Ross]]''' (født 13. januar 1908 i Göttingen, [[Tyskland]], død 18. juni 1983 på [[Kongsberg]]) var bergingeniør, bergmester, krigsdeltaker og den siste direktør for [[Kongsberg Sølvverk]].


== Familie ==
== Familie ==
Ross var sønn av arkitekt Erling Ross (1878–1959) og Elisa Henriette Martens (1880–1973). Foreldrene, som kom fra [[Bergen]], oppholdt seg i Tyskland, der faren arbeidet, da Harald Ross ble født. Han ble gift 1933 med Eva Ragnhild Klunderud (født 1909).
Harald Ross var sønn av arkitekt Erling Ross (1878–1959) og Elisa Henriette Martens (1880–1973). Foreldrene, som kom fra [[Bergen]], oppholdt seg i Tyskland, der faren arbeidet, da Ross ble født. Han ble gift i 1933 med Eva Ragnhild Klunderud (1909-2003).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Harald Ross flyttet sammen med familien til Bergen i 1916, og han tok examen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1926. 1931 ble han bergingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i Trondheim.
Harald Ross flyttet sammen med familien til Bergen i 1916, og han tok examen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1926. I 1931 ble han bergingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i Trondheim.


I 1932 ble han ansatt som gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på [[Svalbard]]. Etter evakueringen fra [[Longyearbyen]] i 1941 var han ved selskapets kontor i London til 1943. 1944–45 var han konsulent for Kings Bay Kull Comp. I Storbritannia fikk han militær opplæring og deltok, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942.
I 1932 ble Ross ansatt som gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på [[Svalbard]]. Etter evakueringen fra [[Longyearbyen]] i 1941 var han ved selskapets kontor i London til 1943. 1944–1945 var han konsulent for Kings Bay Kull Compani. I Storbritannia fikk han militær opplæring og deltok, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942.


Ross ble bergmester ved [[Kongsberg Sølvverk]] i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var Ross  bergmester i Trondheims distrikt og på Svalbard. Med permisjon var han 1962–64 i Kongo (Zaïre) som FN-rådgiver og utarbeidet utkast til en berglov.
Ross ble bergmester ved [[Kongsberg Sølvverk]] i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var Ross  bergmester i Trondheims distrikt, med en betydelig gruvevirksomhet i blant annet Løkken, Røros, Folldal, Skorovatn, Fosdalen og Raudsand, fram til han gikk av med pensjon i 1977. 1964-1965 fungerte han dessuten som bergmester på Svalbard. Med permisjon var han 1962–1964 i Kongo (Zaïre) som FN-rådgiver og utarbeidet utkast til en berglov.


Ross virket også som lærer på Bergskolen på Kongsberg (der han også var styreformann), og siden som lærer i kullgruvedrift ved NTH.
Ross virket også som lærer på Bergskolen på Kongsberg (der han også var styreformann), og siden som lærer i kullgruvedrift ved NTH.


Som pensjonist bosatte han seg igjen på Kongsberg, hvor han bodde på Gamlegrendsåsen.
Han hadde en rekke verv, blant annet var han distriktsguvernør for Østlandet i Rotary International og formann i Røde Kors på Kongsberg og i Trondheim.
 
Som pensjonist bosatte han seg igjen på Kongsberg, hvor han bodde på Gamlegrendåsen.
 
== Ettermæle ==
{{thumb|Harald Ross gravminne Kongsberg.jpg|Harald Ross er gravlagt på Kongsberg gravlund på Gomsrud.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
I en omtale av Harald Ross i ''Kongsberg Dagblad'' 11. januar 1958 i anledning hans 50-årsdag (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
 
{{sitat|Harald Ross har vært trofast mot det bergverk som han i 1946 knyttet sin skjebne til og han har hatt en urokkelig tro på at det skulle lykkes å bringe verket over krisen og inn i roligere farvann. Når det ikke har lykkes for selve Sølvverkets vedkommende, så er det iallfall ikke hans skyld. ... Personlig er Harald Ross en meget allsidig utrustet person med mange interesser. Selv om han ikke er født i Bergen, så har han tatt med seg fra skoledagene bergensernes styrke og svakheter. Han har et ukuelig humør og hele hans livsinnstilling går ut på å møte sine medmennesker med vennlighet og imøtekommenhet.}}
 
I et minneord over Harald Ross i [[Laagendalsposten]] 27. juni 1983, signert Guttorm Friis, ble han beskrevet slik (utdrag):
 
{{sitat|Harald Ross var en belest og utrolig kunnskapsrik mann, - og en ordets mester i skrift og tale. De verv han påtok seg utførte han med nidkjærhet og til sine oppdragsgiveres fulle tilfredshet. Tomrommet er stort etter ham.}}
 
Harald Ross er gravlagt på Kongsberg gravlund på Gomsrud. Gravminnet er prydet med bergmannens symbol, de to redskapene hammer og bergsjern i kors.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 12. januar 1978.
*Berg, Bjørn Ivar: Harald Ross i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_Ross
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_Ross/utdypning Om Harald Ross  hos Norsk biografisk leksikon].
*''Studentene fra 1926''. Oslo. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111508073}}.
*''«50 år». Kongsberg Dagblad 1958.01.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19580111_73_5_1}}.
*''«70 år». Aftenposten 1978.01.12''. 19780112. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780112_119_19_1}}.
*''«Minneord». Laagendalsposten 1983.06.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19830627_81_121_1}}.
* {{hbr1-1|pl00000000042610|Harald Ross}}.
* {{hbr1-1|pl00000000042610|Harald Ross}}.


Linje 28: Linje 45:
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Rotary]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1983]]
[[Kategori:Dødsfall i 1983]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:06

Faksimile fra Aftenposten 12. januar 1978: Utsnitt av omtale av Harald Ross ved hans 70-årsdag. Han var da bosatt i Trondheim, men flyttet tilbake til Kongsberg som pensjonist.

Harald Nordrum Ross (født 13. januar 1908 i Göttingen, Tyskland, død 18. juni 1983 på Kongsberg) var bergingeniør, bergmester, krigsdeltaker og den siste direktør for Kongsberg Sølvverk.

Familie

Harald Ross var sønn av arkitekt Erling Ross (1878–1959) og Elisa Henriette Martens (1880–1973). Foreldrene, som kom fra Bergen, oppholdt seg i Tyskland, der faren arbeidet, da Ross ble født. Han ble gift i 1933 med Eva Ragnhild Klunderud (1909-2003).

Liv og virke

Harald Ross flyttet sammen med familien til Bergen i 1916, og han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1926. I 1931 ble han bergingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim.

I 1932 ble Ross ansatt som gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på Svalbard. Etter evakueringen fra Longyearbyen i 1941 var han ved selskapets kontor i London til 1943. 1944–1945 var han konsulent for Kings Bay Kull Compani. I Storbritannia fikk han militær opplæring og deltok, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942.

Ross ble bergmester ved Kongsberg Sølvverk i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var Ross bergmester i Trondheims distrikt, med en betydelig gruvevirksomhet i blant annet Løkken, Røros, Folldal, Skorovatn, Fosdalen og Raudsand, fram til han gikk av med pensjon i 1977. 1964-1965 fungerte han dessuten som bergmester på Svalbard. Med permisjon var han 1962–1964 i Kongo (Zaïre) som FN-rådgiver og utarbeidet utkast til en berglov.

Ross virket også som lærer på Bergskolen på Kongsberg (der han også var styreformann), og siden som lærer i kullgruvedrift ved NTH.

Han hadde en rekke verv, blant annet var han distriktsguvernør for Østlandet i Rotary International og formann i Røde Kors på Kongsberg og i Trondheim.

Som pensjonist bosatte han seg igjen på Kongsberg, hvor han bodde på Gamlegrendåsen.

Ettermæle

Harald Ross er gravlagt på Kongsberg gravlund på Gomsrud.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I en omtale av Harald Ross i Kongsberg Dagblad 11. januar 1958 i anledning hans 50-årsdag (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Harald Ross har vært trofast mot det bergverk som han i 1946 knyttet sin skjebne til og han har hatt en urokkelig tro på at det skulle lykkes å bringe verket over krisen og inn i roligere farvann. Når det ikke har lykkes for selve Sølvverkets vedkommende, så er det iallfall ikke hans skyld. ... Personlig er Harald Ross en meget allsidig utrustet person med mange interesser. Selv om han ikke er født i Bergen, så har han tatt med seg fra skoledagene bergensernes styrke og svakheter. Han har et ukuelig humør og hele hans livsinnstilling går ut på å møte sine medmennesker med vennlighet og imøtekommenhet.

I et minneord over Harald Ross i Laagendalsposten 27. juni 1983, signert Guttorm Friis, ble han beskrevet slik (utdrag):

Harald Ross var en belest og utrolig kunnskapsrik mann, - og en ordets mester i skrift og tale. De verv han påtok seg utførte han med nidkjærhet og til sine oppdragsgiveres fulle tilfredshet. Tomrommet er stort etter ham.

Harald Ross er gravlagt på Kongsberg gravlund på Gomsrud. Gravminnet er prydet med bergmannens symbol, de to redskapene hammer og bergsjern i kors.

Kilder og referanser