Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde: Gunnar Reppen)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund er identisk med den som ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. 1920 ble løftet og satt på grunnmur.|Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. 1913 ble løftet og satt på grunnmur.|Gunnar Reppen}}
Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten 1894. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>
Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten 1894. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>



Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 16:47

Mal:Thumb høyre Foreningen Harstad Arbeidersamfund ble stiftet høsten 1894. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900.

Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Ved neste splittelse i Arbeiderpartiet; november 1923 beholdt kommunistene flertallet i lokalpartiet. Og lovene ble da endret slik at nå måtte Samfundets medlemmer være medlem av Harstad Arbeiderparti avd. NKP.

Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. Under 2. verdenskrig ble huset overtatt av NS og omdøpt til NS-Huset.

Ved slutten av 1970-tallet gjennomgikk huset en fullrenovering, og møtene, dansekveldene, de religiøses møter, lørdagskafeene, bingo-kveldene, konsertene og tombolaene fikk en ny giv. I 1991 var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer Aage Rønning og [Sigurd Simensen] Sigurd Simensen var den formann i Samfundet med lengst funksjonstid. Arbeidersamfundets minnefond har år om annet gitt betydelig støtte til unge utøvende kulturarbeidere med tilhørighet til Harstad.

Kilder:

  • Bygdnes, Frode : Upublisert artikkel om Harstad Arbeidersamfund – der forfatter har hatt tilgang til stiftelsesprotokollen for Arbeidersamfundet.
  • Protokoller for Harstad Arbeidersamfund fom 1904.