Harstad Idrettslag: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg |[[Anna Elisabeth Kaarbø]], lagets første æresmedlem|}} | ||
{{ | {{Thumb|Karl Andreas Hanssen 3.JPG|[[Karl Andreas Hanssen]] - æresmedlem.}} | ||
{{ | {{Thumb|Arne Thorbergsen 2.jpg |[[Arne Thorbergsen]] - æresmedlem.|HILs arkiv}} | ||
</onlyinclude> | |||
<onlyinclude>'''[[Harstad Idrettslag]]''' (HIL) ble stiftet [[1. mars]] [[1903]]. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble [[Landsaas skilag]] (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og [[Landsås Fotball]] som ble etablert i 1945). I [[1912]] skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker [[Alfred Evensen]], som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere [[Harstad stadion]]. | |||
<onlyinclude>'''[[Harstad Idrettslag]]''' | |||
Også etter at idrettsplassen kom var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt | Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I [[1937]] hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - [[IK Hind]].</onlyinclude> | ||
Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og | Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og 26. mai [[1946]] ble det startet egen damegruppe der håndball var formålet. Men håndball fikk aldri samme betydning for klubben som fotball, og da [[Harstad Håndballklubb]] ble stiftet i [[1974]], ble HILs håndballgruppe snart nedlagt. | ||
Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i [[1990]] ble | Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i [[1990]] ble skigruppa omdannet til eget lag – Harstad skilag, som senere skiftet navn til [[Harstad skiklubb]]. Den nye skiklubben overtok også HILs hoppbakke – [[Kveldteigen]]. | ||
== Æresmedlemmer i klubben == | == Æresmedlemmer i klubben == | ||
| Linje 24: | Linje 22: | ||
*1945: [[Arne Thorbergsen]] | *1945: [[Arne Thorbergsen]] | ||
*1947: August Thorbergsen | *1947: August Thorbergsen | ||
*1959: Evald Thorbergsen | *1959: [[Evald Thorbergsen]] | ||
*1983: Atle Anthonsen | *1983: Atle Anthonsen | ||
*1983: Olav Nilsen | *1983: Olav Nilsen | ||
| Linje 53: | Linje 51: | ||
*1922: Karl Selte | *1922: Karl Selte | ||
*1923: Klaus Vollstad | *1923: Klaus Vollstad | ||
*1924: Jentoft Ness | *1924: [[Jentoft Ness]] | ||
*1925-1926: Haakon Schjelderup | *1925-1926: Haakon Schjelderup | ||
*1927-1929: Klaus Vollstad | *1927-1929: Klaus Vollstad | ||
| Linje 97: | Linje 95: | ||
*2016: Frode Henriksen | *2016: Frode Henriksen | ||
|} | |} | ||
{{Thumb|HILs B-lag 1922.jpg|HILs B-lag 1922. Navnene: Lauritsen, [[Leif Bothner]] (keeper), Odd Bothner, Paulsen, O. | |||
Stangnes, V. Olsen, Edvin B. Schjelderup, Odd Kristiansen, E. Hansen, Ole Solstad.|Ukjent.}} | |||
<onlyinclude>{{Thumb|HIL 1930-åra.jpg|HIL-lag fra 1930-tallet: Bakerst fra venstre: Odd Næss, Sigvart Iversen, [[Arne Thorbergsen]], [[Sigurd Saue]] og Ole Solstad. Neste rad: Peder Hansen og Ottar Stangnes. Andre rad: Arnold Eilertsen, Ottar Marthinussen og Edvin B. Schjelderup. Keeperen foran er Einar Carlsen. (Foto: Ole Solstad.) Bildet er et utklipp fra Harstad Tidende 15. november 1990.}} | |||
== Lagets krigshistorie == | == Lagets krigshistorie == | ||
10. oktober [[1941]] ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra [[Nasjonal Samling i Harstad|Nasjonal Samling]]s kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på [[Budahl kafé]] var formann [[Arne Thorbergsen]], formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, [[Peder Lind-Solstad]]. | 10. oktober [[1941]] ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra [[Nasjonal Samling i Harstad|Nasjonal Samling]]s kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på [[Budahl kafé]] var formann [[Arne Thorbergsen]], formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, [[Peder Lind-Solstad]]. | ||
'''På nazistenes hjemmebane'''. | '''På nazistenes hjemmebane'''. | ||
Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18 | Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal ([[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra. | ||
'''Protokolletilførsel'''. | '''Protokolletilførsel'''. | ||
Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området. | Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. [[Peder Lind-Solstad]] ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området. | ||
'''Trusler og forfalskning'''. | '''Trusler og forfalskning'''. | ||
Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling | Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram. | ||
'''Kroner 5,82 til nazistene'''. | '''Kroner 5,82 til nazistene'''. | ||
| Linje 114: | Linje 115: | ||
'''I dvale'''. | '''I dvale'''. | ||
Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag. | Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai [[1945]] - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i [[1941]] ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag. | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
| Linje 121: | Linje 122: | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad Idrettslag}} | {{DEFAULTSORT:Harstad Idrettslag}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1903]] | [[Kategori:Etableringer i 1903]] | ||
| Linje 130: | Linje 130: | ||
[[Kategori:Håndball]] | [[Kategori:Håndball]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:46
Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion.
Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.
Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og 26. mai 1946 ble det startet egen damegruppe der håndball var formålet. Men håndball fikk aldri samme betydning for klubben som fotball, og da Harstad Håndballklubb ble stiftet i 1974, ble HILs håndballgruppe snart nedlagt.
Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i 1990 ble skigruppa omdannet til eget lag – Harstad skilag, som senere skiftet navn til Harstad skiklubb. Den nye skiklubben overtok også HILs hoppbakke – Kveldteigen.
Æresmedlemmer i klubben
|
|
Formenn gjennom 100 år
|
|
|
|
Lagets krigshistorie
10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.
På nazistenes hjemmebane. Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.
Protokolletilførsel. Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.
Trusler og forfalskning. Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.
Kroner 5,82 til nazistene. Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.
I dvale. Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.
Kilde
- HILs jubuleumsavis - 100 år. Harstad 2003.
- http://www.harstad-idrettslag.no/old/Jub-126_Krigshistorie.htm