Harstad Uldvarefabrik

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Harstad Uldvarefabrik ble opprettet i 1880-årene av J. Fossum.

Til å begynne med drev han bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til «spinneri». Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto der ennå i 1950-årene. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til Hans Næsgaard, som utvidet produksjonen til også å omfatte veveri og andre tjenester.

I 1905 kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen ble stående fra 2008 – vis-à-vis Harstad Tidendes bygg fra 1965.

I 1916 ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S Nordland Forenede Uldvarefabriker. Dette var under første verdenskrig, noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i 1919. K. E. Eliassen ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.

I 1924 hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.

Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Norull hadde overtatt fabrikken og bygningen, ble navnet «Norullbygget». Da Norull bygde nytt på Hamnneset i 1956, kom Spinneriet i Per Nergaards eie og deretter i Harstad kommunes. Fra 1972 ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av Harstad jazzklubb, Harstad filmklubb, Harstad Rockeklubb og Harstad Amatørteater. På slutten av 1970-tallet ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til Generalhagen. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i 1983 ble det likevel revet.

Kilder

• Sigurd Simensen: Harstad gjennom 50 år. Utgitt av Harstad kommune 1953.
• Harstad bibliotek: «Mappe om Harstad Amatørteater».