Hartvig Caspar Christie (1893–1959): Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel) |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Hartvig Caspar Christie 1893.jpg|Hartvig Caspar Christie.|Faksimile fra ''Studentene fra 1910'' (1935).}} | ||
'''[[Hartvig Caspar Christie]]''' ( | '''[[Hartvig Caspar Christie (1893–1959)|Hartvig Caspar Christie]]''' (født 25. november 1893 i [[Hornnes]] i [[Aust-Agder]], død 21. mars 1959) var prest og [[Høyre]]-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i ''Norsk Kirkeblad'', og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. [[Prost Christies vei]] på [[Hosle]] i [[Bærum]] er oppkalt etter han. </onlyinclude> | ||
Christie | == Bakgrunn og familie == | ||
{{thumb|Bærum, Haslum kirke - gravminne HC Christie.JPG|Christies gravminne på Haslum kirkegård i Bærum.|Siri Johannessen|2016}} | |||
<onlyinclude>Christie vokste opp i [[Bygland kommune|Bygland]] i [[Setesdal]], som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).</onlyinclude> | |||
Han | Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren [[Håkon Christie]] (1922-2010) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie. | ||
== Prest == | |||
Hartvig Christie tok [[Eksamen artium|artium]] i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler. | |||
Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på [[Gardermoen]] og residerende kapellan i [[Nannestad]] på [[Romerike]]. | |||
I 1937 ble Christie kallskapellan i [[Østre Bærum]] og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død i 1959 var han prost i [[Asker prosti]]. | |||
== Politiker == | |||
{{thumb|Prost Christies vei Bærum 2014.jpg|Prost Christies vei i Bærum.|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret. | |||
Under [[andre verdenskrig]] deltok han i motstandskampen, ble avsatt som prest i 1942, fikk taleforbud og ble forvist fra [[Oslo]] og [[Akershus]]. | |||
Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble Christie første varamann til [[Stortinget]] for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre. Som stortingsmann var det særlig kirke- og skolespørsmål som opptok han, og det passa han godt å sitte som medlem av Kirke- og undervisningskomiteen. | |||
28. februar 1960 ble et maleri av Christie, utført av Asbjørn Preber, avduka i [[Høvik kirke]]. | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 10: | Linje 29: | ||
*''Kirke og kristenliv på Romerike'', i ''Norske Bygder III'', Bergen 1932. | *''Kirke og kristenliv på Romerike'', i ''Norske Bygder III'', Bergen 1932. | ||
*''Kirke og kristenliv'', Norsk Kulturhistorie 1935. | *''Kirke og kristenliv'', Norsk Kulturhistorie 1935. | ||
*«Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i ''Ekklesia II', 1936. | *«Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i ''Ekklesia II'', 1936. | ||
*''Den norske kirke i kamp'', Oslo 1945. | *''Den norske kirke i kamp'', Oslo 1945. | ||
*''Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45'', Oslo 1945. | *''Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45'', Oslo 1945. | ||
| Linje 17: | Linje 36: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{ | *''[[Aftenposten]]'', 23. mars 1959: «H. C. Christie død». | ||
*''[[Asker og Bærums Budstikke]]'', 29. februar 1960: «Maleriet av prost H.C. Christie avduket i Høvik kirke». | |||
*{{folketelling|pf01037213002156|Hartvig Caspar Christie|1900|Bygland herred}} | |||
*{{folketelling|pf01036572000257|Hartvig Caspar Christie|1900|Bygland herred}} | |||
* ''Studentene fra 1910''. Oslo. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016012008072}}. | |||
*[https://nn.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Caspar_Christie «Hartvig Caspar Christie»], Wikipedia | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0103.html ''Hvem er Hvem?'', 1948.] | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036572000257|Hartvig Caspar Christie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:CHRISTIE; HARTVIG CASPAR}} | {{DEFAULTSORT:CHRISTIE; HARTVIG CASPAR}} | ||
| Linje 28: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1893]] | [[Kategori:Fødsler i 1893]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies vei på Hosle i Bærum er oppkalt etter han.
Bakgrunn og familie
Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).
Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren Håkon Christie (1922-2010) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie.
Prest
Hartvig Christie tok artium i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler.
Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på Gardermoen og residerende kapellan i Nannestad på Romerike.
I 1937 ble Christie kallskapellan i Østre Bærum og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død i 1959 var han prost i Asker prosti.
Politiker
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret.
Under andre verdenskrig deltok han i motstandskampen, ble avsatt som prest i 1942, fikk taleforbud og ble forvist fra Oslo og Akershus.
Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble Christie første varamann til Stortinget for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre. Som stortingsmann var det særlig kirke- og skolespørsmål som opptok han, og det passa han godt å sitte som medlem av Kirke- og undervisningskomiteen.
28. februar 1960 ble et maleri av Christie, utført av Asbjørn Preber, avduka i Høvik kirke.
Bibliografi
- Før 1739. Et bidrag til folkeundervisningens historie, Oslo 1927.
- Kirke og kristenliv på Romerike, i Norske Bygder III, Bergen 1932.
- Kirke og kristenliv, Norsk Kulturhistorie 1935.
- «Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i Ekklesia II, 1936.
- Den norske kirke i kamp, Oslo 1945.
- Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45, Oslo 1945.
- Høvik kirke 50 år. 1898-31. mars 1948, Sandvika 1948.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 23. mars 1959: «H. C. Christie død».
- Asker og Bærums Budstikke, 29. februar 1960: «Maleriet av prost H.C. Christie avduket i Høvik kirke».
- Hartvig Caspar Christie i folketelling 1900 for Bygland herred fra Digitalarkivet
- Hartvig Caspar Christie i folketelling 1900 for Bygland herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1910. Oslo. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Hartvig Caspar Christie», Wikipedia
- Hvem er Hvem?, 1948.