Haslum (Frogn): Forskjell mellom sideversjoner
m (kart ut inntil videre) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = | | navn = Haslum | ||
| bilde = Haslum hovedbygningen 1924.jpg | | bilde = Haslum hovedbygningen 1924.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
| sted = Haslum | | sted = Haslum | ||
| kommune = [[Frogn kommune|Frogn]] | | kommune = [[Frogn kommune|Frogn]] | ||
| fylke = [[Akershus]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 51 | | gnr = 51 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Haslum hovedbygningen 2009.jpg|Hovedbygningen på Haslum| Ronny Hansen}}'''[[Haslum (Frogn)|Haslum]]'''< | <onlyinclude>{{thumb|Haslum hovedbygningen 2009.jpg|Hovedbygningen på Haslum| Ronny Hansen}}'''[[Haslum (Frogn)|Haslum]]'''<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS19675@4465=on ''O. Rygh: Norske Gaardnavne, Haslum''.]</ref></noinclude> i [[Frogn kommune|Frogn]], [[Akershus]] gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405,<noinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4220&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' b.IV s.546, brev 747.]</ref></noinclude> men er eldre. I følge [[Frogn bygdebok]] fant den første bosetningen her trolig sted i [[eldre jernalder]]. I veien ned fra husene er en steinøks funnet. | ||
Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor</onlyinclude><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3741183.ece ''Aftenposten, 22.07.2010.]</ref><onlyinclude> | |||
etter Traktbeger-kulturen</onlyinclude><ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Traktbegerkulturen ''Wikipedia, Traktbeger-kulturen.]</ref><onlyinclude>. | |||
Gården har fått sitt navn etter elven [[Haslumbekken|Hasla]] (i 2009 [[Haslumbekken]]) og i [[Nesodden kommune|Nesodden]] ligger en gård med et beslektet navn, [[Hasle (Nesodden)|Hasle]]. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. [[1600]], og før [[1758]] ble et et lite [[kvernbruk]] satt opp. Dette var i drift til en gang etter [[1829]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av [[1720-årene]] av Tøger Eriksen Grønn.</onlyinclude> | Gården har fått sitt navn etter elven [[Haslumbekken|Hasla]] (i 2009 [[Haslumbekken]]) og i [[Nesodden kommune|Nesodden]] ligger en gård med et beslektet navn, [[Hasle (Nesodden)|Hasle]]. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. [[1600]], og før [[1758]] ble et et lite [[kvernbruk]] satt opp. Dette var i drift til en gang etter [[1829]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av [[1720-årene]] av Tøger Eriksen Grønn.</onlyinclude> | ||
Opp igjennom årene har gården regelmessig skiftet eiere, i [[middelalderen]] var gården i [[Hovedøy kloster]]s eie, og senere<!--ifra xxxx til xxxx--> var den [[krongods]]. Av senere eiere kan for eksempel [[Christian Pedersen Granerud]] nevnes. Han var blant annet medlem av kommisjonen som forberedte matrikkelen av 1838. Videre gartner [[Fritz Sophus Frølich]], som på slutten av det 19. århundre anla en stor frukthage og satte i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker og dessuten et isanlegg med dammer, isrenner og ishus. Samtidig ble et anlegg for produksjon av sprengstoffet «vigorit» anlagt. Dette siste ble avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880. | Opp igjennom årene har gården regelmessig skiftet eiere, i [[middelalderen]] var gården i [[Hovedøy kloster]]s eie, og senere<!--ifra xxxx til xxxx--> var den [[krongods]]. Av senere eiere kan for eksempel [[Christian Pedersen Granerud]] nevnes. Han var blant annet medlem av kommisjonen som forberedte matrikkelen av 1838. Videre gartner [[Fritz Sophus Frølich]], som på slutten av det 19. århundre anla en stor frukthage og satte i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker og dessuten et isanlegg med dammer, isrenner og [[ishus]]. Samtidig ble et anlegg for produksjon av sprengstoffet «vigorit» anlagt. Dette siste ble avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880. | ||
Det var dårlig med veier i området, så kommunikasjonen foregikk i hovedsak via [[Bunnefjorden]]. Haslum har hatt opptil ni [[husmannsplass]]er, blant disse er [[Kjøya under Haslum|Kjøya]], [[Blylaget under Haslum|Blylaget]], [[Haslumbråten under Haslum|Haslumbråten]] og [[Sagstua under Haslum |Sagstua]]. Grensen mellom kommunene Frogn og Nesodden går i 2009 midt i området der «Blylaget» ligger, nærmere bestemt på grunnen til gårdene Haslum i Frogn og [[Krange (Nesodden)|Krange]] i Nesodden. | Det var dårlig med veier i området, så kommunikasjonen foregikk i hovedsak via [[Bunnefjorden]]. Haslum har hatt opptil ni [[husmannsplass]]er, blant disse er [[Kjøya under Haslum|Kjøya]], [[Blylaget under Haslum|Blylaget]], [[Haslumbråten under Haslum|Haslumbråten]] og [[Sagstua under Haslum |Sagstua]]. Grensen mellom kommunene Frogn og Nesodden går i 2009 midt i området der «Blylaget» ligger, nærmere bestemt på grunnen til gårdene Haslum i Frogn og [[Krange (Nesodden)|Krange]] i Nesodden. | ||
== Topografien == | == Topografien == | ||
I [[Frogn bygdebok]] <ref>[http://www.frogn.historielag.org/id/1229111005/sidefiler/dokumenter/frogn_bygdebok.pdf ''Bygdebok for Frogn,utgitt,1967,Haakon Falck Myckland''.]</ref> beskrives gården og dens beliggenhet som følger: {{sitat|Haslum ligger i det nordøstlige hjørnet av [[Frogn]], opp mot [[Hasle (Nesodden)|Hasle]] og [[Krange (Nesodden)|Krange]] ([[Blylaget under Krange(Nesodden)|Blylaget]]) i [[Nesodden]] | I [[Frogn bygdebok]] <ref>[http://www.frogn.historielag.org/id/1229111005/sidefiler/dokumenter/frogn_bygdebok.pdf ''Bygdebok for Frogn,utgitt,1967,Haakon Falck Myckland''.]</ref> beskrives gården og dens beliggenhet som følger: {{sitat|Haslum ligger i det nordøstlige hjørnet av [[Frogn]], opp mot [[Hasle (Nesodden)|Hasle]] og [[Krange (Nesodden)|Krange]] ([[Blylaget under Krange(Nesodden)|Blylaget]]) i [[Nesodden kommune|Nesodden herred]] i nord og ut mot [[Bunnefjorden]] i øst. I sør går grensen mot [[Glenne (Frogn)|Glenne]] og [[Garder (Frogn)|Garder]], og Garder er også nabogården i vest. — Atskilt fra det øvrige gårdsområdet ligger [[Kjøya under Haslum|Kjøya]], som fra gammelt av var [[husmannsplass]] under Haslum. Den grenser mot Glenne i nord, mot Bunnefjorden i øst, mot [[Fuglesang (Frogn)|Fuglesang]] i sør og mot [[Nord-Dal (Frogn)|Nord-Dal]] i sør og vest. Det meste av Kjøya utgjøres av den 70 m. høye åsen. Innmarka, som er på ca. 25 mål, ligger sørvest for denne. På selve Haslum er innmarka samlet rundt den åpne [[Solbukta (Frogn)|Solbukta]]. Jordsmonnet er moldjord, delvis noe leirblandet og med endel sand. Gården har fått sitt navn fra bekken [[Haslumbekken|Hasla]] som renner like forbi Haslum husene og ut i fjorden nedenfor.}} | ||
Topografien i Haslums områder er svært variert. På 2000-tallet er ikke jordbruksområdene, som har bestått av små atskilte områder mellom bergknatter i ulendt tereng, av særlig betydning. Jordsmonnet er moldjord, delvis noe leirblandet og med endel sand. I tilegg til de små landbruksområdene er landskapet svært kupert, med en del skog i det kuperte landskapet. Som andre steder i Frogn er det en stor tillvekst av eik. | Topografien i Haslums områder er svært variert. På 2000-tallet er ikke jordbruksområdene, som har bestått av små atskilte områder mellom bergknatter i ulendt tereng, av særlig betydning. Jordsmonnet er moldjord, delvis noe leirblandet og med endel sand. I tilegg til de små landbruksområdene er landskapet svært kupert, med en del skog i det kuperte landskapet. Som andre steder i Frogn er det en stor tillvekst av eik. | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
{{thumb|Haslum m.vannrenna fra Hasla til isdammene 28 feb.1903.jpg|Haslum med vannrenna til isdammene.|Fotografert 1903.<br /><small>Levert av Solveig Lund scannet av Ronny Hansen</small>}} | {{thumb|Haslum m.vannrenna fra Hasla til isdammene 28 feb.1903.jpg|Haslum med vannrenna til isdammene.|Fotografert 1903.<br /><small>Levert av Solveig Lund scannet av Ronny Hansen</small>}} | ||
I 1871 kjøpte Fritz Sophus Frølich Haslum med Sagstua av Carl | I 1871 kjøpte Fritz Sophus Frølich Haslum med Sagstua av [[Carl Michalsen]]. Frølich hadde utdannelse som gartner fra akademiet Hohenheim ved Stuttgart, og på Haslum anla han en stor frukthage. I forbindelse med sitt hagebruk her satte han i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker. Fabrikken leverte proviant til [[Roald Amundsens sydpolferd]]. 1871 lot Frølich utskille bnr. 2 Haslumtangen og solgte dette til sin fars og brors firma [[F. H. Frølich & Søn]]. Fritz S. Frølich oppførte i 1874-1875 to store kunstige [[isdam]]mer nord for hovedhusene, og i 1875 solgte han bnr. 3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) til et interessentskap. | ||
Det var selskapets mening å opprette en sprengstofffabrikk her for produksjon av «vigorit», og fabrikken kom også i gang, men selskapet avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880. | Det var selskapets mening å opprette en sprengstofffabrikk her for produksjon av «vigorit», og fabrikken kom også i gang, men selskapet avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880. | ||
I 1876 skilte Fritz S. Frølich også ut bnr. 1, etterat han hadde oppført et isanlegg med dammer, | I 1876 skilte Fritz S. Frølich også ut bnr. 1, etterat han hadde oppført et isanlegg med dammer, [[isrenne]]r og [[ishus]] til F. H. Frølich & Søn, der Fritz S. Frølich også var interessent. I følge Frogn bygdebok «sansyneligvis de første kunstige isdammer i landet». Selskapet gikk konkurs 1880, og skipsreder og iseksportør [[Søren A.V.Parr]] overtok bnr. 1 og 2 med isanlegget. | ||
Eiendommene Haslum bnr.3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) kom tilbake til Fritz S. Frølichs barn, idet vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne. Gartner Fritz S. Frølich flyttet tilbake til Haslum, og da det kom til overenskomst om at Mejdell skulle overta den gamle hovedbygningen bygde Frølich en ny murbygning umiddelbart sønnenfor, på den andre siden av Haslumbekken på bnr. 3.Her bodde han med sin familie til sin død [[1903]]. | Eiendommene Haslum bnr.3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) kom tilbake til Fritz S. Frølichs barn, idet vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne. Gartner Fritz S. Frølich flyttet tilbake til Haslum, og da det kom til overenskomst om at Mejdell skulle overta den gamle hovedbygningen bygde Frølich en ny murbygning umiddelbart sønnenfor, på den andre siden av Haslumbekken på bnr. 3.Her bodde han med sin familie til sin død [[1903]]. | ||
| Linje 58: | Linje 61: | ||
[[Bilde:Haslum hovedbygningen 2009.jpg|thumb|300px|Foto: Ronny Hansen]] | [[Bilde:Haslum hovedbygningen 2009.jpg|thumb|300px|Foto: Ronny Hansen]] | ||
Hovedhuset ble bygget av Tøger Grønn i [[1750]]. Dette er et spesielt og flott hus den dag i dag. | Hovedhuset ble bygget av Tøger Grønn i [[1750]]. Dette er et spesielt og flott hus den dag i dag. | ||
Huset er tatt vare på og vedlikeholdt etter [[ | Huset er tatt vare på og vedlikeholdt etter [[Riksantikvaren]]s faglige retningslinjer for bygninger fra denne tiden. | ||
Ved [[Frogn historielag]]s utflukter i nærmiljøet har Gamle Haslum flere ganger vært inkludert i programmet. | Ved [[Frogn historielag]]s utflukter i nærmiljøet har Gamle Haslum flere ganger vært inkludert i programmet. | ||
Da svenskekongen Karl XII. vandret over isen på Bunnefjorden i [[1716]] fra [[Nesset (Ås)|Nesset]] til Oslo | Da svenskekongen Karl XII. vandret over isen på Bunnefjorden i [[1716]] fra [[Nesset (Ås)|Nesset]] til Oslo | ||
| Linje 82: | Linje 86: | ||
==De kunstige dammene== | ==De kunstige dammene== | ||
Dammene er 2 stykker med en høydeforskjell på 2 meter med en demning mellom på ca.55-60 meter. | Dammene er 2 stykker med en høydeforskjell på 2 meter med en demning mellom på ca.55-60 meter. | ||
I begge ender er det også bygget | I begge ender er det også bygget voller eller demninger. | ||
Den sydligste dammen som dekker det største arealet har en voll med en høyde på ca. 2 meter og lengde 45-50 meter | |||
Den nordligste har en voll med høyde ca.6 meter og lengde på 64 meter. | Den sydligste dammen som dekker det største arealet har en voll med en høyde på ca. 2 meter og lengde 45-50 meter. Den nordligste har en voll med høyde ca.6 meter og lengde på 64 meter. | ||
I den nordliste dammen er det også laget en renne i bakken for overvann og evt vannregulering. | |||
Da dammene ikke har noen naturlig bekk som tilsig måtte man ty til | I den nordliste dammen er det også laget en renne i bakken for overvann og evt vannregulering. Da dammene ikke har noen naturlig bekk som tilsig måtte man ty til Hasla for dette formål. Løsningen var å lage en vannrenne av treverk fra Hasla til dammene. Størrelsen på selve vannrenna har ikke vært stor etter vår målestokk. Renna har derimot hat en lengde på ca. 400 meter. | ||
Hasla for dette formål. | |||
Løsningen var å lage en vannrenne av treverk fra Hasla til dammene. Størrelsen på selve vannrenna har ikke | |||
vært stor etter vår målestokk. Renna har derimot hat en lengde på ca. 400 meter. | |||
Ved å studere kartets koter, steinmurer og gamle bilder er det mulig å danne seg et bilde på hvor | Ved å studere kartets koter, steinmurer og gamle bilder er det mulig å danne seg et bilde på hvor | ||
vannrenna gikk i terrenget. Den antatte plasseringen av vannrenna har jeg lagt inn på kartet på bildet under. Kartet viser også vannrenna til Frølichs mølle og vigorittfabrikkens plassering. | vannrenna gikk i terrenget. Den antatte plasseringen av vannrenna har jeg lagt inn på kartet på bildet under. Kartet viser også vannrenna til Frølichs mølle og vigorittfabrikkens plassering. | ||
Området som ble oversvømt var tidligere landbruksjord. En av veiene til fra Haslum til Blylaget ble lagt under vann og forsvant. | Området som ble oversvømt var tidligere landbruksjord. En av veiene til fra Haslum til Blylaget ble lagt under vann og forsvant. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 101: | Linje 104: | ||
|} | |} | ||
[[Nathalie Kirsebom Frølich]] skriver i sine memoarer ''Om våre foreldre'' følgende: | |||
{{sitat|Jeg husker isdammen ble bygget og vi satt midt på jordet ved en stor sten før vannet ble sluppet <br />paa. Saa husker jeg at den første dæmningen nordenfor den nuværende sprængtes og vannet flommet nedover mot Blylagbukten.|}} | |||
Hun nevner også at det var en forferdelig opplevelse. I tilegg skriver hun at det vrimlet med arbeidsfolk | Hun nevner også at det var en forferdelig opplevelse. I tilegg skriver hun at det vrimlet med arbeidsfolk | ||
på gårdsplassen. Så skriver hun at en ny demning ble bygd lenger syd og den har holdt. Det gjør den i dag også. | på gårdsplassen. Så skriver hun at en ny demning ble bygd lenger syd og den har holdt. Det gjør den i dag også. | ||
| Linje 122: | Linje 126: | ||
==Iseksporten== | ==Iseksporten== | ||
Etter at de kunstige dammene kunne fryse og isskjæringen startet var det ytterlige bygningsmessige | Etter at de kunstige dammene kunne fryse og [[Isdrift|isskjæringen]] startet var det ytterlige bygningsmessige konstruksjoner som måtte bygges. På nordsiden av den gang Haslumtangen ble det bygget et platå for lagring av is. Størrelsen på platået er ca. 18 x 52 meter, altså 936 kvadratmeter. | ||
konstruksjoner som måtte bygges. På nordsiden av den gang Haslumtangen ble det bygget et platå for lagring | |||
av is. Størrelsen på platået er ca. 18 x 52 meter, altså 936 kvadratmeter. | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
! colspan="1"|Steinmur for islagringsplatå. | ! colspan="1"|Steinmur for islagringsplatå. | ||
| Linje 131: | Linje 133: | ||
|} | |} | ||
For å få til et slikt platå ble det laget en | For å få til et slikt platå ble det laget en tørrmur i stein. Denne muren hadde tre vegger, en mot vest en mot nord og en mot øst. Sydsiden danner en naturlig avslutning mot fjellet bak. De tre murene har en høyde på mellom 2,0 til 2.5 m. Det ble også bygget en utskipningsrampe på sydsiden av dammene, der Solbukta brygge lå. | ||
og en mot øst. Sydsiden danner en naturlig | |||
::::::{|class="wikitable" | ::::::{|class="wikitable" | ||
! colspan="2"|Mur for isrampe. Fortøyningsbolt for lasteskip, | ! colspan="2"|Mur for isrampe. Fortøyningsbolt for lasteskip, | ||
| Linje 148: | Linje 149: | ||
|} | |} | ||
Det ble også bygget et hus for administreringen av | Det ble også bygget et hus for administreringen av iseksporten og arbeidet med isskjæringen. | ||
Dette huset ble også brukt som varmestue, hvilestue og spiserom for de som skar is losset eller hadde andre | Dette huset ble også brukt som varmestue, hvilestue og spiserom for de som skar is losset eller hadde andre | ||
oppgaver. | oppgaver. | ||
| Linje 212: | Linje 213: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
<references /> | |||
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=51 Gårdsmatrikkelen for 1886 Haslum] | * [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=51 Gårdsmatrikkelen for 1886 Haslum] | ||
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=49 Gårdsmatrikkelen for 1886 Garder (Sagsua)] | * [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0215&gnr=49 Gårdsmatrikkelen for 1886 Garder (Sagsua)] | ||
===Folketellinger=== | ===Folketellinger=== | ||
* | *{{folketelling|bf01058214002322|Haslum|1801|Ås prestegjeld}} | ||
* | *{{folketelling|bf01038009001990|Haslum|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01038009002003|Haslumbraaten (plads)|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01038009002007|Haslumbraaten (plads)|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01038009001998|Blylaget (plads)|1865|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01052037002308|Haslum|1875|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01052037002319|Haslum bosted 66|1875|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01052037002064|Haslumplads|1875|Drøbak prestegjeld, Frogn sokn}} | ||
* | *{{folketelling|bf01037026000291|Haslum|1900|Frogn herred}} (forvalterbygningen) | ||
* | *{{folketelling|bf01037026000293|Haslumtangen|1900|Frogn herred}} | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Frogn kommune]] | [[Kategori:Frogn kommune]] | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Isdrift]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:00
| Haslum | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen 1924 | |
| Alt. navn: | Gamle Haslum |
| Først nevnt: | Diplomatarium Norvegicum 27. mars 1405 |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Haslum |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Frogn |
| Gnr.: | 51 |
Haslum[1] i Frogn, Akershus gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405,[2] men er eldre. I følge Frogn bygdebok fant den første bosetningen her trolig sted i eldre jernalder. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.
Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor[3] etter Traktbeger-kulturen[4].
Gården har fått sitt navn etter elven Hasla (i 2009 Haslumbekken) og i Nesodden ligger en gård med et beslektet navn, Hasle. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. 1600, og før 1758 ble et et lite kvernbruk satt opp. Dette var i drift til en gang etter 1829. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av 1720-årene av Tøger Eriksen Grønn.
Opp igjennom årene har gården regelmessig skiftet eiere, i middelalderen var gården i Hovedøy klosters eie, og senere var den krongods. Av senere eiere kan for eksempel Christian Pedersen Granerud nevnes. Han var blant annet medlem av kommisjonen som forberedte matrikkelen av 1838. Videre gartner Fritz Sophus Frølich, som på slutten av det 19. århundre anla en stor frukthage og satte i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker og dessuten et isanlegg med dammer, isrenner og ishus. Samtidig ble et anlegg for produksjon av sprengstoffet «vigorit» anlagt. Dette siste ble avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.
Det var dårlig med veier i området, så kommunikasjonen foregikk i hovedsak via Bunnefjorden. Haslum har hatt opptil ni husmannsplasser, blant disse er Kjøya, Blylaget, Haslumbråten og Sagstua. Grensen mellom kommunene Frogn og Nesodden går i 2009 midt i området der «Blylaget» ligger, nærmere bestemt på grunnen til gårdene Haslum i Frogn og Krange i Nesodden.
Topografien
I Frogn bygdebok [5] beskrives gården og dens beliggenhet som følger:
| Haslum ligger i det nordøstlige hjørnet av Frogn, opp mot Hasle og Krange (Blylaget) i Nesodden herred i nord og ut mot Bunnefjorden i øst. I sør går grensen mot Glenne og Garder, og Garder er også nabogården i vest. — Atskilt fra det øvrige gårdsområdet ligger Kjøya, som fra gammelt av var husmannsplass under Haslum. Den grenser mot Glenne i nord, mot Bunnefjorden i øst, mot Fuglesang i sør og mot Nord-Dal i sør og vest. Det meste av Kjøya utgjøres av den 70 m. høye åsen. Innmarka, som er på ca. 25 mål, ligger sørvest for denne. På selve Haslum er innmarka samlet rundt den åpne Solbukta. Jordsmonnet er moldjord, delvis noe leirblandet og med endel sand. Gården har fått sitt navn fra bekken Hasla som renner like forbi Haslum husene og ut i fjorden nedenfor. | ||
Topografien i Haslums områder er svært variert. På 2000-tallet er ikke jordbruksområdene, som har bestått av små atskilte områder mellom bergknatter i ulendt tereng, av særlig betydning. Jordsmonnet er moldjord, delvis noe leirblandet og med endel sand. I tilegg til de små landbruksområdene er landskapet svært kupert, med en del skog i det kuperte landskapet. Som andre steder i Frogn er det en stor tillvekst av eik.
De tidligste bosetningene i området har hatt tilgang til fiske i Bunnefjorden. Hasla er en liten elv som tiltrekker seg sjø-ørret og har stor nok vannføring vår og høst til at det har vært mulig å ha sagbruk og eller møllebruk her. Haslum hadde sag fra senest ca. 1600 i Hasla, eller Haslumbekken,som den nå kalles. Her ble det også før 1758 satt opp et lite kvernbruk,som var i drift til en gang etter 1829. Man kan si at området har hatt tilgang til et mangfold av ressurser, men i begrenset omfang. Dette gjenspeiler seg i aktivitetene som har funnet sted i området.
Havebruk, isdammer og sprengstoff
I 1871 kjøpte Fritz Sophus Frølich Haslum med Sagstua av Carl Michalsen. Frølich hadde utdannelse som gartner fra akademiet Hohenheim ved Stuttgart, og på Haslum anla han en stor frukthage. I forbindelse med sitt hagebruk her satte han i gang en liten fabrikk for tørking og hermetisering av grønnsaker. Fabrikken leverte proviant til Roald Amundsens sydpolferd. 1871 lot Frølich utskille bnr. 2 Haslumtangen og solgte dette til sin fars og brors firma F. H. Frølich & Søn. Fritz S. Frølich oppførte i 1874-1875 to store kunstige isdammer nord for hovedhusene, og i 1875 solgte han bnr. 3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) til et interessentskap.
Det var selskapets mening å opprette en sprengstofffabrikk her for produksjon av «vigorit», og fabrikken kom også i gang, men selskapet avviklet da anlegget gikk i luften, visstnok i 1880.
I 1876 skilte Fritz S. Frølich også ut bnr. 1, etterat han hadde oppført et isanlegg med dammer, isrenner og ishus til F. H. Frølich & Søn, der Fritz S. Frølich også var interessent. I følge Frogn bygdebok «sansyneligvis de første kunstige isdammer i landet». Selskapet gikk konkurs 1880, og skipsreder og iseksportør Søren A.V.Parr overtok bnr. 1 og 2 med isanlegget.
Eiendommene Haslum bnr.3 og (Sagstua opprinnelig bnr.9 under Garder) kom tilbake til Fritz S. Frølichs barn, idet vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne. Gartner Fritz S. Frølich flyttet tilbake til Haslum, og da det kom til overenskomst om at Mejdell skulle overta den gamle hovedbygningen bygde Frølich en ny murbygning umiddelbart sønnenfor, på den andre siden av Haslumbekken på bnr. 3.Her bodde han med sin familie til sin død 1903. Da sønnen Thorbjørn utvandret til USA, ble det de fire døtrene som måtte ta seg av driften av hagebruket. Særlig gjaldt dette Sophie.
Advokat, senere høyesterettsassessor Glør Thorvald Mejdell kjøpte en stor del av bnr. 3 i 1881, dette fikk bnr. 4, og ble kalt Skirstad etter gården Skirstad i Gran. Senere overtok han resten av Parrs parter i tillegg til flere andre slik at Mejdell etterhvert eide det meste av Haslum.
På en part han i 1909 solgte (bnr. 35) til ingeniør A. Faye Lund, ble «Skirstad havebruk» opprettet. Ingeniørens hustru Anna, f. Haagensen, var gartnerutdannet, delvis i Tyskland, fortsatte driften her, især med fruktavl.
I 1916 solgte Mejdell bnr. 1 og 2, eiendommen med Bestyrerboligen for iseksporten til kunstmaleren Sigmund Sinding. Slik kom eiendommen som ligger på Blylaget i Sindingfamiliens eie. I 1918 ble disse parsellene slått sammen med flere andre under navnet Tangen. Videre utparsellerte Mejdell også mange små eiendommer til hyttebebyggelse, men hadde også interesser utenfor Haslumområdet. Han prøvde å starte et aksjeselskap for industriutvikling i Nydalen der hvor Kværner ble etablert. Han lykkes ikke med sitt aksjeselskap. Kanskje var han for tidlig ute når vi ser hva som skjedde i området senere.
I 1933 overtok T.L Johansen som var gift med Sophie Kirsebom Frølich hovedbølet med de gamle bygningene. Johansen var landbrukskandidat fra NLH 1905 og bestyrte i den perioden han flyttet til Haslum Gaustad hovedgård (1924 til 1951). Skirstad fikk navnet Gamle Haslum og Skirstad brygge ble til Solbukta brygge. Haslum er fremdeles navnet på den delen som gartner Frølich eide, altså resten av bnr. 3, murhuset sør for den gamle hovedbygningen.
Senere etablerte Gunnar Havstad sitt verksted, Havstad tinn, på Haslums område. Gunnar Havstad hadde mye kontakt med Aksel Sandemose som en kort periode bodde i Frølichs murhus (fabrikken) rett før han døde.
Bygning fra begynnelsen av 1720 årene
Hovedhuset ble bygget av Tøger Grønn i 1750. Dette er et spesielt og flott hus den dag i dag. Huset er tatt vare på og vedlikeholdt etter Riksantikvarens faglige retningslinjer for bygninger fra denne tiden.
Ved Frogn historielags utflukter i nærmiljøet har Gamle Haslum flere ganger vært inkludert i programmet. Da svenskekongen Karl XII. vandret over isen på Bunnefjorden i 1716 fra Nesset til Oslo for å hærta byen, ble det nedbrent et hus på Haslum. Dette skriver Greta Christiansen [6] i sin bok Frogns lokalhistorie.
Kvernhus og sagbruk
Elva Hasla har hatt stor betydning for Haslumområdet.
Ganske tidlig er det bygd kvernbruk og vannsager i Hasla. Navnet Sagstua er blitt til fordi stedet hadde et sagbruk i Hasla. Spor etter eventuelle kvernbruk eller sagbruk er i dag steinmurer og steinkonstruksjoner. Hvis vi ser nøye på bildene og forstørrer kan vi se restene etter oppdemminger og platåer. Stedet vi ser på bildet ligger bare 300 m. fra det gamle hovedhuset på Haslum.
| Hasla fossen. Gammel steinmur. Oversiden av fossen. Bilder tatt november 2009. | ||
|---|---|---|
De kunstige dammene
Dammene er 2 stykker med en høydeforskjell på 2 meter med en demning mellom på ca.55-60 meter. I begge ender er det også bygget voller eller demninger.
Den sydligste dammen som dekker det største arealet har en voll med en høyde på ca. 2 meter og lengde 45-50 meter. Den nordligste har en voll med høyde ca.6 meter og lengde på 64 meter.
I den nordliste dammen er det også laget en renne i bakken for overvann og evt vannregulering. Da dammene ikke har noen naturlig bekk som tilsig måtte man ty til Hasla for dette formål. Løsningen var å lage en vannrenne av treverk fra Hasla til dammene. Størrelsen på selve vannrenna har ikke vært stor etter vår målestokk. Renna har derimot hat en lengde på ca. 400 meter.
Ved å studere kartets koter, steinmurer og gamle bilder er det mulig å danne seg et bilde på hvor vannrenna gikk i terrenget. Den antatte plasseringen av vannrenna har jeg lagt inn på kartet på bildet under. Kartet viser også vannrenna til Frølichs mølle og vigorittfabrikkens plassering.
Området som ble oversvømt var tidligere landbruksjord. En av veiene til fra Haslum til Blylaget ble lagt under vann og forsvant.
| Vannrenna går forbi Haslumhuset. Steinfundamenter for vannrenna. Kart som antyder hvor vannrenna var plassert i terenget. | ||
|---|---|---|
Nathalie Kirsebom Frølich skriver i sine memoarer Om våre foreldre følgende:
| Jeg husker isdammen ble bygget og vi satt midt på jordet ved en stor sten før vannet ble sluppet paa. Saa husker jeg at den første dæmningen nordenfor den nuværende sprængtes og vannet flommet nedover mot Blylagbukten. | ||
Hun nevner også at det var en forferdelig opplevelse. I tilegg skriver hun at det vrimlet med arbeidsfolk på gårdsplassen. Så skriver hun at en ny demning ble bygd lenger syd og den har holdt. Det gjør den i dag også.
| Haslumdammene fotografert 1971. Utsikt fra sydlige dam mot nord. Demningen på nordlige dam. | ||
|---|---|---|
Frukthagen
Nathalie nevner også i sine memoarer at det på samme tid som demningene ble bygget ble det syd for dammene helt opp til Haslum plantet frukttrær. Det ble plantet epler, plommer, kirsebær og en stor pærehage. Vinterarbeid besto i poding jordslåing i kjelleren og utplanting på våren. Den dag idag 2009 vokser det avleggere av epletrær på de merkligste steder i nærommrådet, som er avleggere etter denne frukthaven.
Det ble også dyrket grønnsaker. Mest erter og bønner.
Iseksporten
Etter at de kunstige dammene kunne fryse og isskjæringen startet var det ytterlige bygningsmessige konstruksjoner som måtte bygges. På nordsiden av den gang Haslumtangen ble det bygget et platå for lagring av is. Størrelsen på platået er ca. 18 x 52 meter, altså 936 kvadratmeter.
| Steinmur for islagringsplatå. |
|---|
For å få til et slikt platå ble det laget en tørrmur i stein. Denne muren hadde tre vegger, en mot vest en mot nord og en mot øst. Sydsiden danner en naturlig avslutning mot fjellet bak. De tre murene har en høyde på mellom 2,0 til 2.5 m. Det ble også bygget en utskipningsrampe på sydsiden av dammene, der Solbukta brygge lå.
Mur for isrampe. Fortøyningsbolt for lasteskip,
I tilegg ble det også bygd div. ramper av tre for flytting av isblokker og for lasting på båtene. Fortøyningsbolter i jern ble plassert på svabergene i området for at skipene skulle ligge trygt, mens de ventet på sin last eller under lasting.
Adm. bygg på Haslumtangen 1918.
Det ble også bygget et hus for administreringen av iseksporten og arbeidet med isskjæringen. Dette huset ble også brukt som varmestue, hvilestue og spiserom for de som skar is losset eller hadde andre oppgaver.
Fabrikken
Murhuset var fabrikkbygning for tørkede grønnsaker og tørrmelk. Omkring 1881 ble bygningen innredet for boligformål
og fabrikken ble flyttet ned i kjelleren hvor man også startet med hermetikkproduksjon.
Etter 1881 ble det bygget et hus ved stranden. Huset ble innredet med dampkjele og tørkeovner. Huset ble kalt tørkehuset.
| Tørkehuset rett før riving 1986-1987. | ||
|---|---|---|
Den gamle møllen
Rakettfabrik og blikkenslagerverksted holdt til i den gamle møllen. Rakettene var tenkt som nødrakketter for sjøfolk. Da man hadde en mølle til rådighet ble det forsøkt å male benrester til benmel, som skulle brukes som gjødsel.
Eiere
- I middelalderen: Hovedøy kloster.
- 1577-16??: krongods.
- 1661: Pantsatt til Kristian Eskildsen, som noe senere ganske sikkert fikk kongelig skjøte.
- Før 1692: Nils Gris.
- 1706: Solgt av Nils Gris' arvinger til Anders Tønnesen.
- 1709 (antagelig): Overdratt til Tøger Eriksen Grønn.
- etter 1732: Solgt til byfogd Michael Ermandinger.
- 1734: Overdratt til Ermandigers brorsønn Nikolai Ermandinger.
- 1744: Skjøtet transportert til Lars Jensen Schiøll (død 1758).
- 1780 bnr.9 Kjøya utskilt og kjøpt av Nils Pedersen Fuglesang.
- 1799: Medarvinger etter Lars Jensen Schiøll utløst av hans eldste sønn Ole Larsen (død desember 1799).
- 1799: Auksjonsskjøte utstedt til Christian Pedersen Granerud
- 1831: Overlatt til hans svigersønn Michael Monsen
- 1861: Solgte til Carl Michaelsen, hans sønn.
- 1871: Haslum med Sagstua (opprinnelig bnr.9 under Garder) solgt til gartner Fritz Sophus Frølich.
- 1871: bnr. 2 Haslumtangen utskilt og solgt til Frølichs fars og brors firma F. H. Frølich & Søn.
- 1875: bnr. 3 og Sagstua (opprinnelig bnr.9 under Garder) solgt til et interessentskap bestående av Rittmester Jacob Borch m. fl.
- 1876: bnr. 1 med isanlegg med dammer, isrenner og ishus, skilt ut til F. H. Frølich & Søn.
- 1881: bnr. 1 og 2 med isanlegget overtatt av skipsreder og iseksportør Søren A. V Parr.
F. H. Frølich & Søn, der Fritz S. Frølich også var interessent, gikk konkurs 1880. - 1881: bnr. 4, Skirstad, skilles ut fra bnr. 3 og selges til advokat, senere høyesterettsassessor Glør Thorvald Mejdell.
- 1881: Eiendommene Haslum bnr.3 og Sagstua (opprinnelig bnr.9 under Garder) kom igjen i Fritz S. Frølichs barns eie, da vergen Olaf Rask fikk auksjonsskjøte på deres vegne.
- 1898: Parrs parter ble solgt til Glør Thorvald Mejdell ved siden av flere andre parseller. Mejdell eide dermed en tid det meste av Haslum.
- 1909: en part bnr. 35 solgt til ingeniør A. Faye Lund, som her drev «Skirstad havebruk».
- 1916: bnr. 1 og 2 solgt til kunstmaler Sigmund Sinding.
- 1918: bnr. 1 og 2 slås sammen med flere andre parseller under navnet Tangen. Eier er Sigmund Sinding.
- 1933: Hovedbølet (Skirstad) bnr.4 overtas av T.L Johansen gift med Sophie Kirsebom Frølich. Skirstad omdøpes til «Gamle Haslum» og «Skirstad brygge» skifter navn til «Solbukta brygge».
- 1933: bnr. 3 overtas av Fritz S. Frølichs sønn Thorbjørn Frølich.
Husmannsplasser under Haslum
- Kjøya, Bnr. 9. Nils Pedersen Fuglesang kjøpte plassen av Ole Haslum i 1780.
- Blylaget
- Haslumbråten
- Sagstua
Kilder og referanser
- Haakon Falck Myckland, Bygdebok for Frogn, utgitt 1967, side 482 til 493.
- Christian Hintze Holm, Frogn bygdebokverk, bind 3. side 73 til 77.
- Nathalie Kirsebom Frølichs skrift Om våre foreldre
- Greta Christiansen i sin bok Frogns lokalhistorie.
Eksterne lenker
Folketellinger
- Haslum i folketelling 1801 for Ås prestegjeld fra Digitalarkivet
- Haslum i folketelling 1865 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslumbraaten (plads) i folketelling 1865 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslumbraaten (plads) i folketelling 1865 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Blylaget (plads) i folketelling 1865 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslum i folketelling 1875 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslum bosted 66 i folketelling 1875 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslumplads i folketelling 1875 for Drøbak prestegjeld, Frogn sokn fra Digitalarkivet
- Haslum i folketelling 1900 for Frogn herred fra Digitalarkivet (forvalterbygningen)
- Haslumtangen i folketelling 1900 for Frogn herred fra Digitalarkivet