Sophie Kirsebom Frølich

Sophie Kirsebom Frølich. Kilde: Solveig Lund.

Sophie Kirsebom Frølich (født 9. november 1874 på Haslum i Frogn, død 1944) var den første kvinnelige hagebrukskandidat ved Ås høiere landbruksskole. Hun drev hagebruksskole på Haslum i Frogn og var også aktiv som skribent og foredragsholder innenfor fagfeltet sitt.

Familie og bosteder

Foreldrene var Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901) og Fritz Sophus Frølich (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

Den eldste søsteren, Natalia (1867–1954) ble diakonisse og regnskapsfører ved Diakonisseanstalten på Lovisenberg. Astrid (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i Bondekvinnelaget. Og Thorbjørn Harald (1875–1963) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .

Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen (1881–1972) og brukte etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.

Sophies mann kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum. I 1938 skjøtet de gjenlevende søsknene gnr. 51/3 over til Torbjørn, Gladvoll (gnr. 51/159) til Sigrid, Frølichhagen (gnr. 51/162) til Sophie, Røslia (gnr. 51/160) til Natalia og Solefjell (gnr. 51/158) til Sophies mann.

Utdanning

I 1875 anla faren frukthage og hermetikkfabrikk for grønnsaker. Her hjalp Sophie og søsknene til fra de var barn. I folketellingen for 1900 står Sophie oppført med virke "gartner hos faderen".

Fra 15. august 1902 til 24. juni 1904 gikk hun på Norges landbruksskole i Ås. Hun var første kvinne som hadde søkt ved skolen, så saken måtte først opp i skolerådet. Rådet ga tillatelse og etter dette ble det gitt generell adgang for kvinner ved skolen. Ved eksamen i juni 1903 fikk hun karakteren Meget godt i fellesklassens fag. I 1904 ble hun uteksaminert som første kvinnelige hagebrukskandidat her i landet.

• 

  Vitnemålside 1. Kilde: Solveig Lund.

• 

  Vitnemålside 2. Kilde: Solveig Lund.

• 

  Vitnemålside 3 Kilde: Solveig Lund.

Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.

Virke ved Haslum hagebruksskole

I 1905 opprettet Frølich Haslum havebruksskole på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.

Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".

• 

  Damene hos Frølich på hagebruksskole. Kilde: Solveig Lund.

• 

  Damene hos Frølich på hagebruksskole utenfor murhuset eller fabrikken. Kilde: Solveig Lund.

Formidling

Frølich holdt foredrag flere steder i landet, blant annet i arbeiderakademier, om kjøkkenhager, bruk av grønnsaker osv. Hun hadde også radioforedrag i kringkastingen. Frølich holdt dessuten demonstrasjoner og ga også ut bøker og artikler.

Publikasjoner

• Endel opskrifter for grønsagsretter samlet efter foranstaltning af Hedemarkens havebrugsforening. Hamar : Norsk skoletidendes boktrykkeri, 1904. 2. utgave 1905.
• Gartnerarbeide. I: Norske kvinder. Utg. Berg & Høgh. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Praktisk fremstilling av norsk bær- og frugtvin for hjemmene. Utg. I kommission: Brøgger. 1922. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Se også

• Avsnitt om faren, Fritz Sophus Frølichs hagebruk på Haslum

Kilder

• Morgenposten 1934.09.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Fleischer, Martha Wiborg. Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh. Utg. Bye. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: Urd 1907. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Frølich, Nathalie Kirsebom: Om våre foreldre.
• Gartnerarbeide. I: Norske kvinder. Utg. Berg & Høgh. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Morgenposten 1934.09.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn. Gårdshistorien. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967. Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 488 og 490.
• Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35 i Digitalarkivet
• Notaker, Henry. Fra kalvedans til bankebiff. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sophie Kirsebom Frølich i Historisk befolkningsregister
• Sophie Kirsebom Frølichs vitnemål fra Ås høiere landbruksskole.