Hauger (Lørenskog): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny Lørenskog-artikkel) |
m (lenking og layout) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
|gnr=96 og 97 | |gnr=96 og 97 | ||
}} | }} | ||
'''Hauger''' Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger Søndre og Nordre har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler | '''[[Hauger|Hauger (Lørenskog)]]''' Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger Søndre og Nordre har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)|Våler]], [[Rud (Lørenskog)|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)|Finstad]], mens [[Vallerud]], [[Røykås]] og [[Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag. | ||
Navnet var opprinnelig | Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)|Linnerud]] og [[Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. [[På 1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer]] var de to andre. | ||
Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]]. | Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]]. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Garder i Lørenskog kommune]] | [[Kategori:Garder i Lørenskog kommune]] | ||
Sideversjonen fra 21. sep. 2009 kl. 19:34
| Hauger | |
|---|---|
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lørenskog |
| Gnr.: | 96 og 97 |
Hauger (Lørenskog) Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i Lørenskog kommune. Hauger Søndre og Nordre har skog helt vest til kommunegrensa mot Oslo. I sør ligger Skulerud, men skogen grenser også mot Losby. I øst er det innmarksgrense mot Våler, Rud og Finstad, mens Vallerud, Røykås og Lysås er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.
Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var hauger da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele middelalderen, og på begynnelsen av 1600-tallet ble ødegården Linnerud og Ledingrud innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis kirkegods og delvis eid av adel og borgere. På 1700-tallet sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på 1800-tallet at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i 1660-åra. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i 1716. Røykås og Mellom Hammer var de to andre.
Allerede i 1745 brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i 1920, og det ble restaurert i 1983. Også stabburet på Nordre Hauger er gammelt, fra 1852–1853. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra 1860, mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av 1930-åra.
|
Hauger (Lørenskog) er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |