Haugsbakken (Nordlia): Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | {{thumb høyre|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | ||
{{thumb høyre|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | {{thumb høyre|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | ||
'''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var | '''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | ||
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | |||
Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | |||
I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | *Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | ||
*{{folketelling bosted land|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | *{{folketelling bosted land|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | |||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | |||
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".] | *[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".] | ||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. | *«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. | ||
Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 14:51
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Haugsbakken var den eldste av de tre husmannsplassene under garden Haug i Nordlia (Østre Toten kommune). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til Toten Museum, som nå er en del av Mjøsmuseet. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.
Den første som bodde der, var Gunerius Hansen (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den søndre Haugsstuggua. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.
I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren Peder Balke spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på Helgøya. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.
Kilder
- Mal:Folketelling bosted land
- Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
- Mal:Folketelling bosted land
- Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)
- Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)
- Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".
- «Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka Totn 1978, s. 431-432.