Hauketo (Oslo gnr. 186/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt til bilde av gården.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| LHR-180127-03ferdig.jpg|Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene. |[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]] (2018)}} | |||
'''[[Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet. | '''[[Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet. | ||
Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 16:48
Mal:Thumb høyre Hauketo, gård med gnr. 186/1, Øvre Prinsdals vei 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, Den Fredrikshaldske Kongevei gjennom tunet.
I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.
Det eldste våningshuset var svært forfallent i etterkrigstiden, men gjennomgikk en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er vesentlig ombygd, og tilpasset dagens krav til bostandard. Gården er regulert til bevaring, og den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kartverket: Se eiendom
- Kommunekart for Norge: [1]