Helmer Tømmervik: Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Helmer Tømmervik.jpg|thumb|Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Helmer Tømmervik.jpg|thumb|Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Tenngården.jpg|thumb|left|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Tenngården.jpg|thumb|left|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.{{byline|Ukjent}}]] | ||
'''[[Helmer Tømmervik|Helmer Andreas Manasesen Tømmervik]]''', født 16. september [[1865]], død [[1953]], var sønn av husmann og fisker Manases Olsen og Maren Johanne Danielsdatter i Tømmervika i [[Leirfjord]]. Helmer Tømmervik bygget på første halvdel av 1900- | '''[[Helmer Tømmervik|Helmer Andreas Manasesen Tømmervik]]''', født 16. september [[1865]], død [[1953]], var sønn av husmann og fisker Manases Olsen og Maren Johanne Danielsdatter i Tømmervika i [[Leirfjord]]. Helmer Tømmervik bygget på første halvdel av 1900-tallet opp en betydelig handelsvirksomhet rundt krambua han hadde på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]], og var også ordfører i Herøy kommune ved to anledninger. | ||
Sammen med broren Oluf, kom Helmer Tømmervik til [[Tenna#Tenngården|Tenngården]] som slåttekar om somrene, tidlig på 1890-tallet. De leide etter hvert tomt hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, der de bygget butikken i [[1896]]. Noen år etter dette igjen, i [[1899]], kjøpte brødrene gården av Nilssen, for 4300 kroner og [[leksikon:kår|kår]]. Broren flyttet til [[Austbø]] for å starte egen krambu i [[1905]]. Gårdparten ble | Sammen med broren Oluf, kom Helmer Tømmervik til [[Tenna#Tenngården|Tenngården]] som slåttekar om somrene, tidlig på 1890-tallet. De leide etter hvert tomt hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, der de bygget butikken i [[1896]]. Noen år etter dette igjen, i [[1899]], kjøpte brødrene gården av Nilssen, for 4300 kroner og [[leksikon:kår|kår]]. Broren flyttet til [[Austbø]] for å starte egen krambu i [[1905]]. Gårdparten ble etter hvert bedre kjent under navnet ”Tømmervik”.<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 64; P. Solheim u.å.</ref> | ||
Bedriften drev stort med [[fiskemottak|mottak]] av fisk, i hovedsak eksportert fersk. Tømmervik tok også i mot [[ærfugl|ærfugldun]] for videresalg. Selve [[krambu|krambua]] skal ha vært en av de største og mest velassorterte i Herøy i første halvdel av forrige århundre. Virksomheten begynte i det små, og ble utvidet etter hvert inntil Tømmervik var blant de største. I tillegg drev han et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på.<ref>P. Solheim u.å.</ref> | Bedriften drev stort med [[fiskemottak|mottak]] av fisk, i hovedsak eksportert fersk. Tømmervik tok også i mot [[ærfugl|ærfugldun]] for videresalg. Selve [[krambu|krambua]] skal ha vært en av de største og mest velassorterte i Herøy i første halvdel av forrige århundre. Virksomheten begynte i det små, og ble utvidet etter hvert inntil Tømmervik var blant de største. I tillegg drev han et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på.<ref>P. Solheim u.å.</ref> | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
{{DEFAULTSORT:TØMMERVIK, HELMER}} | {{DEFAULTSORT:TØMMERVIK, HELMER}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1865]] | [[Kategori:Fødsler i 1865]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1953]] | [[Kategori:Dødsfall i 1953]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Helmer Andreas Manasesen Tømmervik, født 16. september 1865, død 1953, var sønn av husmann og fisker Manases Olsen og Maren Johanne Danielsdatter i Tømmervika i Leirfjord. Helmer Tømmervik bygget på første halvdel av 1900-tallet opp en betydelig handelsvirksomhet rundt krambua han hadde på Tenna i Herøy, og var også ordfører i Herøy kommune ved to anledninger.
Sammen med broren Oluf, kom Helmer Tømmervik til Tenngården som slåttekar om somrene, tidlig på 1890-tallet. De leide etter hvert tomt hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, der de bygget butikken i 1896. Noen år etter dette igjen, i 1899, kjøpte brødrene gården av Nilssen, for 4300 kroner og kår. Broren flyttet til Austbø for å starte egen krambu i 1905. Gårdparten ble etter hvert bedre kjent under navnet ”Tømmervik”.[1]
Bedriften drev stort med mottak av fisk, i hovedsak eksportert fersk. Tømmervik tok også i mot ærfugldun for videresalg. Selve krambua skal ha vært en av de største og mest velassorterte i Herøy i første halvdel av forrige århundre. Virksomheten begynte i det små, og ble utvidet etter hvert inntil Tømmervik var blant de største. I tillegg drev han et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på.[2]
Tømmervik var en ambisiøs og driftig mann. Han drev ikke bare stor forretning, men var også mye med i det kommunale, og var blant annet ordfører i 1913, og i 1918-1919. Tømmervik var den første på Tenna med egen radio, og motor til strøm for belysning hadde han også anskaffet rundt 1930, 25 år før kraftkablene kom til Herøy.[3]
Helmer Tømmervik var gift med Elen Marie (”Marja”) Tømmervik, også hun fra Leirfjord. Søsteren hennes, Kristine, var gift med Henning Edvardsen på Tenna. Marie og Helmer hadde fem barn: Helga (født 1898), Aksel (f. 1900), Einar (f. 1901), Jørgen (f. 1903) og Magnhild (f. 1905). Helmer og Marie bodde i førstningen på butikkloftet med familien, mens broren holdt til i hovedhuset. De flyttet inn der etter at Oluf var flyttet til Austbø i 1905.[4]
Utdypende artikkel: Helmer Tømmervik a/s
Referanser
Kilder
- Lysholm, Gerd Karin: Tenna, utgitt av Herøy historielag, 1997.
- Solheim, Paul: upubliserte gårdshistorier, uten årstall.
- Helmer Tømmervik i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: Sigvard Nielsen |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Marius Sørensen |
| Forgjenger: Hans Johnsen |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Johannes Ødegaard Dietrichson |