Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) er en av Norges mest kjente dramatikere. Han regnes for å være en av de mest spilte dramatikere på verdensbasis.

Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann Knud Ibsen (1797–1869) og hans hustru Marichen Ibsen (1799–1869), født Altenburg. Faren tapte i 1830-åra mye penger, og familien mistet alt de eide, også Stockmanngården hvor Henrik ble født. Denne omveltningen fra et komfortabelt liv til fattigdom skulle prege Ibsen gjennom hans liv og forfatterskap. Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos Jens Aarup Reimann i Grimstad. Han begynte da å skrive, og i 1849 ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, Catilina, kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike Sophie Jensdatter Birkedalen, og de fikk sønnen Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen. Ibsen betalte forsorsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.

I 1850 reiste så Ibsen videre til Christania for å ta artium. Målet var å studere til lege, men i stedet ble han journalist. Sammen med Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje grunnla han det satiriske ukebladet Andhrimner. Ved siden av skrev han dramatikk, og fikk sin første oppførelse ved et teater allerede i september 1850. Christiania Theater satte da opp Kjæmpehøien.

Ibsen flyttet så til Bergen i 1851, hvor han ble hyret som dramaforfatter av Det norske Theater. Han skrev i løpet av de neste seks årene fem skuespill, og fikk dem alle oppført. Ibsen fant også sin blivende hustru, Suzannah Daae Thoresen, under oppholdet i Bergen. De giftet seg 18. juni 1858 etter to års forlovelse, og fikk den 23. desember 1859 sitt eneste barn, Sigurd.

I 1857 vendte Ibsen tilbake til Christiania, der han ble kunstnerisk direktør ved Kristiania Norske Theater. Dette ble en vanskelig tid, og i 1862 gikk teateret konkurs. Ibsen gikk videre til Christiania Theater som litterær konsulent.

Ibsen forlot Norge sommeren 1864, og skulle tilbringe de neste 27 årene utenlands. Han bodde i Roma (1864–1868 og 1878–1885), Dresden (1868–1875) og München (1875–1878 og 1885–1891). Han fortsatte å skrive, og forfattet blant annet Brand og Peer Gynt mens han bodde i Roma. Mens tidligere stykker hadde vært i den nasjonalromantiske tradisjon, beveget han så nå inn i samfunnskritikk og satire.

I 1857 ble Ibsen tilbudt stillingen som kunstnerisk direktør ved Kristiania Norske Theater og flyttet tilbake til hovedstaden. Der fulgte noen turbulente og til dels vanskelige år, som endte med at Kristiania Norske Theater gikk fallitt i 1862. Han ble da tilknyttet Christiania Theater som litterær konsulent. I 1864 iscenesatte han sitt eget stykke Kongs-emnerne ved dette teatret. Han regnet selv Kejser og Galilæer som sitt hovedverk. Noen av stykkene fra tiden i utlendighet var realistiske samtidsdramaer, som også i dag har direkte relevans for publikum, ikke minst Et dukkehjem fra 1879. Han rakk også å vende tilbake til det psykologiske dramaet i stykker som Vildanden (1884) og Hedda Gabler (1890).

Ibsen reiste i 1891 tilbake til Norge, og ble boende i Kristiania til sin død. Han skrev i denne perioden fire dramaer, som gjerne regnes for å være dramatiske selvportretter. Det siste dramaet han skrev var Når vi døde vågner (1899). I 1900 fikk han slag, og selv om han levde til 1906 var det med svært redusert helse.

Henrik Ibsen døde i sitt hjem i Arbins gate i Kristiania. Han ble lagt på lit de parade der, inntil begravelsen på statens regning fra Trefoldighetskirken den 1. juni. Ibsens venn Christopher Bruun forrettet i begravelsen. Ibsen ble stedt til hvile på Vår Frelsers gravlund. På graven står en sort obelisk med en innrisset hammer, som ble valgt av sønnen Sigurd Ibsen.

Museer

Det finnes tre museer viet til Henrik Ibsen:

• Henrik Ibsen Museum på gården Venstøp i Ibsens fødeby Skien
• Ibsen-museet i Grimstad i huset hvor Ibsen gikk i apotekerlære
• Ibsenmuseet i Oslo, i Ibsens leilighet i Arbins gate (inngang Henrik Ibsens gate 26

Kilder

• Hanssen, Jens-Morten: Kort Ibsen-biografi på ibsen.net
• Hanssen, Jens-Morten: Henrik Ibsens slekt og familie på ibsen.net
• Hanssen, Jens-Morten: Ibsens siste leveår og død på ibsen.net