Henry A. Lahaug: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(pirk, finnes ikke i norsk dødsfallsregister, sannsynligvis døde han i USA)
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Henry A. Lahaug|Henry Alfred Lahaug]]''' (født 1. september [[1913]], død 28. september 2012) var politimester og [[NS]]-ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].


{{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}}
Henry begynte på [[befalsskole]] som 16-åring og tok [[middelskole]]eksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.


'''Henry Albert Lahaug''', født 1. september [[1913]], var politimester og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.
I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i [[Harstad]] ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også han NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.
 
Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.
 
I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og fikk i [[1943]] tilbud om å tiltre som politimester i Harstad ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også ham NS-medlem), var blitt avskjediget.


Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.
Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.


I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo.
I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo. Selv deltok ikke Lahaug aktivt i partiarbeidet i byen


I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragningning av et mindre beløp til statskassen og tap av 10 års statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.
I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av lønn av et mindre beløp og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Inndragningskravet ble senere frafalt.


Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som forretningsmann.
Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for North Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.


== Kilde ==
== Kilde ==
Linje 20: Linje 17:


{{DEFAULTSORT:Lahaug, Henry A.}}
{{DEFAULTSORT:Lahaug, Henry A.}}
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 19??]]  
[[Kategori:Dødsfall i 2012]]  
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:USA]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2021 kl. 13:02

Henry Alfred Lahaug (født 1. september 1913, død 28. september 2012) var politimester og NS-ordfører i Harstad under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.

Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.

I 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble i 1943 tilsatt som politimester i Harstad (Senja politikammer) etter at forgjengeren, Alf H. Lian (også han NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.

Da også NS-ordfører Hans Methi fikk avskjed våren 1944, ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.

I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo. Selv deltok ikke Lahaug aktivt i partiarbeidet i byen

I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av lønn av et mindre beløp og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Inndragningskravet ble senere frafalt.

Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for North Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.

Kilde

  • Riksarkivet.