Herlog Hudfat

Herlog Hudfat(død 1508 i Hedmark), også kalt Herlaug Huvudfat og Herloff Hyddefad, var trolig en av lederne for et bondeopprør på Østlandet i 1507/1508. Vi vet lite om selve mannen, ut over at han var den eneste av opprørerne som ble omtalt ved navn i et samtidig brev.

Opprøret

Sokneprest Arvid Siggesson i Mora i Sverige skrev i forbindelse med opprøret et brev, der Herlog nevnes. Det fortelles at hertug Christian, som to år tidligere hadde blitt visekonge i Norge, dro på Hedmarken for å slå ned opprøret. De sperra veiene for ham, men han tok en annen vei og fikk drept noen opprørere og tok andre til fange. En av de drepte skal ha vært Herlog. Fangene ble henretta, etter at du hadde oppgitt av biskop Karl Jensson Skonk var hovedmannen bak opprøret. Det er bare Christians eget vitnesbyrd som forteller om biskopens rolle, og det er grunn til å tro at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre hans angrep på kirka.

Ifølge en tysk krønike fra 1532 ble Herlof Hudfats hode satt på stake med en jernkrone ved Akershus festning.

Når Herlog har fått en nokså framtredende rolle i tekster om denne perioden i norsk historie skyldes det først og fremst av Arild Huitfeldt i sin Danmarks Riges Krønike fra 1596 trakk fram Herloff Hyddefad som en sentral person under hertug Christians tid som visekonge. I Huitfeldts versjon ble Herlog tatt til fange og ført til Båhus festning. Under tortur anga han flere medskyldige, og noen av biskop Karls sveiner anga også biskopen. Det skal ha vært den svenske riksforstanderen Sten Sture som sto bak opprører, med biskopen som den norske hovedmannen. Huitfeldt plasserer hendelsene i 1502, , fire år før Christian ble visekonge. Huitfeldts tekst inneholder en rekke feil, og den er skrevet med en politisk målsetning. Men den ble allikevel tatt med av blant annet Ludvig Holberg og Henrik Wergeland i deres framstillinger av perioden. Herlog ble også kjent gjennom P.A. Munchs Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug fra 1838. Først med Ernst Sars ble historia endra. Sars påviste i kildene at det ikke var grunnlag for å snakke om et nasjonalt adelsopprør, og at Herlog var en ukjent størrelse som bare nevnes én gang. Halvdan Koht og Lars Hamre har senere trukket de samme konklusjonene som Sars.

Hvem var han?

En annen side ved Herlogs historie er forsøkene på å plassere ham i landskapet. Det har vært argumentert for at han var tilknytta gården Ringnes på Stange, og det er fremma en hypotese om en Hudfat-slekt fra Gudbrandsdalen på 1300- og 1400-tallet. Navnet Hudfat er nevnt i flere diplomer, men det kommer aldri fram om det er et slektsnavn eller et tilnavn.

Sars konkluderte med at Herlog ikke kunne ha vært adelig, og at lederne var bønder. Svein-Erik Ødegaard mener at dette er en tolkning som passet godt for en Venstremann, og for senere marxististiske historikere, men at det finnes indikasjoner på at han faktisk kan ha tilhørt lavadelen. Han viser til flere artikler som omtaler en lavadelsslekt med navnet Hovudfat eller Hudfat. Ødegaard viser en mulig tilknytning til Ringnes gjennom en Torsten Herlogsson Nøttestad, som skal ha vært sønn av Herlog Hudfat på Ringnes. Noe bevis for dette finnes ikke; den Herlog som var far til Torsten er ikke identifisert. Torstens sønn døde i 1625, hvilket gjør det mulig at han var sønnesønn av en person som døde i 1508, men det kan også ha vært en annen person ved navn Herlog på Ringnes.

Litteratur

• Njåstad, Magne: Herlaug Huvudfat i Norsk biografisk leksikon.
• Ødegaard, Svein-Erik: «Herlog Hudfat : Person, gods og nærmeste etterslekt» i Norsk slektshistorisk tidsskrift b. XXVIII (1982).