Hjørdis Landmark (1882–1961): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn eksempel) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hjørdis Landmark (1882–1961)|Hjørdis Landmark]]''' (født [[11. mars]] [[1882]] i [[Røldal kommune|Røldal]], død [[21. mai]] [[1961]] i [[Bergen]]) var kunstmaler. | {{thumb|Hjørdis Landmark faksimile 1961.jpg|Faksimile fra [[Bergens Arbeiderblad]] 23. mai 1961; utsnitt av omtale av Hjørdis Landmark i anledning hennes bortgang.}} | ||
{{thumb|Portrett av kong Haakon av Hjørdis Landmark.jpg|Portrett av kong [[Haakon VII]] i den norske ambassadørresidensen i London, utført av Hjørdis Landmark (1950).|Stig Rune Pedersen (2016)}} | |||
'''[[Hjørdis Landmark (1882–1961)|Hjørdis Landmark]]''' (født [[11. mars]] [[1882]] i [[Røldal kommune|Røldal]], død [[21. mai]] [[1961]] i [[Bergen]]) var kunstmaler, kanskje særlig kjent for sine portrettmalerier. | |||
== Familie == | |||
Hjørdis Landmark var datter av amtsingeniør [[Johan Peter Landmark (1848–1926)|Johan Peter Landmark]] (1848–1926) og [[Sina Dorthea Landmark (f. 1852)|Sina Dorthea Landmark]] (f. 1852). Hennes bror [[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]] (1885–1970) var arkitekt. | |||
== Liv og virke == | |||
Landmark startet sin utdannelse allerede i 1899 ved Asor Hansens malerskole i Bergen. I 1902 var hun elev av Niels Vinding Dorph i København, før hun gikk på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Kristiania i 1903. Hun studerte dessuten under [[Harriet Backer]] 1903-1904 og 1906–1907. Hun hadde også flere studieopphold i Paris. | |||
Fra rundt 1920 var hun kanskje mest kjent som portrettmaler, og malte blant annet flere personer fra borgerskapet i Bergen. Noen av hennes verk befinner seg i [[Rasmus Meyers samlinger]] i Bergen. Hennes portrett av kong [[Haakon VII]] (1950) er å finne i den norske ambassadørresidensen i London. Maleriet «Fra det gamle kontor» fra ca. 1932 tilhører [[Nasjonalmuseet]] i [[Oslo]]. | |||
Hjørdis Landmark mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1958. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 12: | Linje 19: | ||
* {{WP-lenke|Hjørdis Landmark|nb}}. | * {{WP-lenke|Hjørdis Landmark|nb}}. | ||
* [https://snl.no/Hj%C3%B8rdis_Landmark Hjørdis Landmark] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Hj%C3%B8rdis_Landmark Hjørdis Landmark] i ''Store norske leksikon''. | ||
*[https://nkl.snl.no/Hj%C3%B8rdis_Landmark Aaserud, Anne: «Hjørdis Landmark» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 16. august 2023] | |||
{{DEFAULTSORT:Landmark, Hjørdis}} | {{DEFAULTSORT:Landmark, Hjørdis}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Odda | [[Kategori:Ullensvang kommune]] | ||
[[Kategori:Odda]] | |||
[[Kategori:Røldal]] | [[Kategori:Røldal]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 16. aug. 2023 kl. 08:33
Hjørdis Landmark (født 11. mars 1882 i Røldal, død 21. mai 1961 i Bergen) var kunstmaler, kanskje særlig kjent for sine portrettmalerier.
Familie
Hjørdis Landmark var datter av amtsingeniør Johan Peter Landmark (1848–1926) og Sina Dorthea Landmark (f. 1852). Hennes bror Ole Døsen Landmark (1885–1970) var arkitekt.
Liv og virke
Landmark startet sin utdannelse allerede i 1899 ved Asor Hansens malerskole i Bergen. I 1902 var hun elev av Niels Vinding Dorph i København, før hun gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Kristiania i 1903. Hun studerte dessuten under Harriet Backer 1903-1904 og 1906–1907. Hun hadde også flere studieopphold i Paris.
Fra rundt 1920 var hun kanskje mest kjent som portrettmaler, og malte blant annet flere personer fra borgerskapet i Bergen. Noen av hennes verk befinner seg i Rasmus Meyers samlinger i Bergen. Hennes portrett av kong Haakon VII (1950) er å finne i den norske ambassadørresidensen i London. Maleriet «Fra det gamle kontor» fra ca. 1932 tilhører Nasjonalmuseet i Oslo.
Hjørdis Landmark mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1958.