Hjalmar Steenstrup (1890–1945)

Faksimile fra Aftenposten 19. desember 1945: Utsnitt av nekrolog over Hjalmar Steenstrup.

Hjalmar Steenstrup (født 11. oktober 1890 på Komperud prestegård i Modum, død 18. desember 1945) var forsikringsmann og personalhistoriker, men er kanskje mest kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han var aktiv i motstandskampen, ble fengslet, og ble en viktig støtte for medfangene i Sachsenhausen.

Familie

Hjalmar Steenstrup var sønn av residerende kapellan Hjalmar Steenstrup (1847-1915) og Fredrikke Brun (1861-1905), og ble gift i 1916 i Alversund med Eva Glatved Martens (1896-1976). Han var sønnesønns sønn av sølvverksdirektør og eidsvollsmann Paul Steenstrup (1772-1864), dattersønns sønn av amtmann og eidsvollsmann Johan Collett, sønnesønn av sjøoffiser og oppfinner Peter Steenstrup (1807-63), søstersønn av tannlege og lege Johan Brun (1864-1941), svoger til polarforsker Gunnar Isachsen (1868-1939) og tremenning av bergingeniør Carl Johan Gullichsen Steenstrup (1886-1956).

Hjalmar Steenstrup og kona Eva fikk to barn: Hjalmar Steenstrup (1917–2000) og Knut Martens Steenstrup (1920–2010).

Liv og virke

Steenstrup tok middelskoleeksamen i Moss i 1906 og gikk på gymnaset i Kristiania. Han var deretter ansatt i en rekke firmaer, deriblant Den norske Creditbank, før han ble ansatt i forsikringsfirmaet Anth. B. Nilsen & Co. Ltd. Firmaets leder konsul, skogeier og forfatter Anthon B. Nilsen, var initiativtaker til opprettelsen av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab (Skogbrand) i 1912, og der ble Steenstrup først ble sekretær, senere kontorsjef.

Steenstrup var i 1922 med på stiftelsen av Samtrygd Gjensidig Norsk Forsikringsforening, der han var direktør til 1945. Han var noen år også direktør for blant annet Norsk Bilforsikringsforening. I 1926 tok han initiativet til å stifte Norske gjensidige Brandkassers Landsforening. Høsten 1945 skulle han ha tatt over som direktør i sitt gamle selskap Skogbrand, men døde før tiltredelsen.

Ved siden av sitt virke innen forsikring utga Steenstrup han Valgboken i perioden 1921–45 og Hvem er hvem? for årene 1930, 1934 og 1938.

Steenstrup var aktiv i motstandskampen under andre verdenskrig, og begynte høsten 1940 sitt illegale arbeid under dekknavnet «Cato». Han spilte en aktiv rolle ved oppstarten av Milorg, opprettet flyktningruter til Sverige og Storbritannia og utgav illegale aviser. I juli 1941 ble han arrestert.

Han satt i Møllergata 19 og på Grini fangeleir, og i slutten av 1943 ble han sendt til Sachsenhausen. Som «postmester» der arbeidet han med utdelingen av posten til fangene. Dette gav ham kjennskap til medfangene på en slik måte at han kunne lage et register med viktige opplysninger om deres skjebner. Dette materialet fikk han med seg ved befrielsen.

Ved ankomsten til Sverige ble Steenstrup knyttet til den norske legasjon for å arbeide med repatrieringen, et arbeid han fortsatte i Norge, under Sosialdepartementet. Han ble deretter valgt som norsk representant for konsentrasjonsleirfangene ved Nürnberg-prosessen.

I desember 1945 døde Steenstrup, sammen med 15 andre, i en flyulykke med et britisk militærfly ved Voksenkollen på vei hjem etter et Nürnberg-møte i Tyskland.

Bosteder

Ved folketellingen for Moss for 1900 er Hjalmar Steenstrup oppført sammen med familien på adressen Dronningens gate 19. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Kontormand med bostedsadresse Jacob Aalls gate 28.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Steenstrup oppført som kontorsjef ved Anth. B. Nielsen & Co med bostedsadresse Sorgenfrigata 18. I adresseboka for Oslo for 1929 er han oppført som administrerende direktør i Samtrygd med adresse Volvat, Vestre Aker, og i 1940 er han oppført med samme tittel på bostedsadressen Tennisveien 11 (Slemdal i Vestre Aker).

Ettermæle

Hjalmar Steenstrup er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 19. desember 1945 ble Hjalmar Steenstrup omtalt slik (utdrag):

Med direktør Steenstrup er en av våre beste landsmenn fra frihetskampen vandret bort. Han var en av dem som våget mest og fikk utrettet mest mot undertrykkerne. … Den lengste tid i Tyskland tilbrakte Steenstrup i Sachsenhausen, hvor han utførte et strålende arbeid blant sine medfanger, aldri gikk han trett, aldri unnslo han seg, aldri var det nei i hans munn når noen trengte hans trøst eller annen hjelp i nøden. Han var den personifiserte offervillighet, et hjertelig fint menneske.

Hjalmar Steenstrup er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

• Adressebok for Kristiania 1918.
• Adressebok for Oslo 1929
• Adressebok for Oslo 1940
• Aftenposten 19. desember 1945, omtale av flyulykken i Voksenkollen dagen før, samt nekrolog over Steenstrup.
• Inger Døving om Hjalmar Steenstrup i Norsk biografisk leksikon.
• Hjalmar Steenstrup i folketelling 1900 for Moss kjøpstad fra Digitalarkivet
• Hjalmar Steenstrup i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Hjalmar Steenstrup på Eidsvollsmennens etterkommere.

Eksterne lenker

• Hjalmar Steenstrup i Historisk befolkningsregister.