Hjelp:Hvordan skrive om veger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Samleartikler: fjerner eldre råd om at mange veger ikke trengte egne artikler)
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hjelp:Hvordan skrive om veger|Hvordan skrive om veger]]''' er et hjelpemiddel for å skrive gode artikler om veger og gater på Lokalhistoriewiki.
{{thumb|Mot Petrikirken.JPG|[[Pedersgata (Stavanger)|Pedersgata]] i [[Stavanger]].|Annalisa Thelin Knutsen|2009}}
'''[[Hjelp:Hvordan skrive om veger|Hvordan skrive om veger]]''' gir råd og tips om skriving av veg- og gateartikler på Lokalhistoriewiki.


==Samleartikler==
==Samleartikler==


Enhver veg kan ha en lokalhistorisk betydning, og det er derfor i utgangspunktet ikke noen begrensning på hvilke veger man kan opprette artikler om.   
Enhver veg kan ha en lokalhistorisk betydning, og det er derfor ingen begrensninger på hvilke veger man kan opprette artikler om.   


De enkelte vegartiklene bør også legges inn i en samleartikkele et eksempel på en slik samleartikkel er [[gater og veier i Oslo kommune]]. Her er informasjonen satt opp i en sorterbar tabell, slik at vegene presenteres alfabetisk når man åpner artikkelen, men de kan også sorteres på områder, navnetype og når vegen fikk navn. Dette kan kombineres med at man lenker til enkeltveger som man vil skrive artikler om. En fordel med en slik artikkel er at man får oversikt over mønstre i navnegivningen. Man også utvide en slik tabell til å omfatte året vegen ble anlagt, og man kan legge til et sluttår og ta med veger som ikke lenger finnes.
De enkelte vegartiklene bør også legges inn i en samleartikkel. Se for eksempel [[gater og veier i Oslo kommune]]. Her er informasjonen satt opp i en sorterbar tabell, der vegene presenteres alfabetisk når man åpner artikkelen, men de kan også sorteres på områder, navnetype og når vegen fikk navn. Dette kan kombineres med at man lenker til enkeltveger som man vil skrive artikler om. En fordel med en slik artikkel er at man får oversikt over mønstre i navnsettingen. Man kan også utvide en slik tabell til å omfatte året vegen ble anlagt, og man kan legge til et sluttår og ta med veger som ikke lenger finnes.


==Artikler om enkeltveger==
==Artikler om enkeltveger==
Linje 12: Linje 13:


* Hvem eller hva er vegen oppkalt etter?
* Hvem eller hva er vegen oppkalt etter?
* Hvor går den, og har det at det ligger en veg nettopp der en spesiell betydning? Hva er den et bindeledd mellom, og hvilke andre veger møter den?
* Hvor går den, og har det en spesiell betydning at den ligger nettopp der? Hva er den et bindeledd mellom, og hvilke andre veger møter den?
* Hva fantes der før vegen ble anlagt? ([[kulturminne]]r, tidligere ferdselsårer osv.)
* Hva fantes der før vegen ble anlagt? ([[kulturminne]]r, tidligere ferdselsårer osv.).
* Er det noen spesielle bygninger langs vegen?
* Er det noen spesielle bygninger langs vegen?
* Har det skjedd noen spesielle hendelser i vegen, eller har det bodd berømte personer der?
* Har det skjedd noen spesielle hendelser i vegen, eller har det bodd berømte personer der?


===Artikkeltittel===
===Artikkeltittel===
{{thumb|Hjelp Veger.png|Bergvegen eller Bergveien finnes i mange kommuner. Her er pekersida.}}
Husk at mange vegnavn går igjen flere steder. Derfor må de fleste veger ha med kommunenavn i parentes, f.eks. [[Alf Prøysens vei (Fredrikstad)]] og [[Alf Prøysens vei (Kongsberg)]].


Husk at mange vegnavn går igjen flere steder. Derfor må de fleste veier ha med kommunenavn i parentes, f.eks. [[Alf Prøysens vei (Fredrikstad)]] og [[Alf Prøysens vei (Kongsberg)]].  
Vegnavn har en offisiell skrivemåte. Denne kan ha endra seg over tid, og det er dagens skrivemåte – eller siste skrivemåte før vegen ble bortregulert – som skal brukes. Dersom du er usikker, kan du finne rett skrivemåte på [http://www.norgeskart.no Norgeskart]. Den offisielle skrivemåten styrer også om det skal stå veg eller vei, gaten eller gata og så videre.


Vegnavn har en offisiell skrivemåte. Denne kan ha endra seg over tid, og det er dagens skrivemåte – eller siste skrivemåte før vegen ble bortregulert – som skal brukes. Dersom du er usikker er det mulig å finne rett skrivemåte på [http://www.norgeskart.no Norgeskart]. Denne offisielle skrivemåten styrer også om det skal stå veg eller vei, gaten eller gata og så videre.
I noen tilfeller har vi allerede pekersider, som [[Storgata]]. Hvis det ikke finnes, kan det være lurt å få oppretta det, se [[Hjelp:Pekersider]].
 
I noen tilfeller har vi allerede pekersider, som [[Storgata]]. Hvis det ikke finnes kan det være lurt å få oppretta det, se [[Hjelp:Pekersider]].


===Eiendomstabeller===
===Eiendomstabeller===
Linje 29: Linje 30:
Dersom man ønsker å beskrive alle eiendommer langs vegen, kan dette gjøres i punktliste eller fritekst, men ofte kan det være praktisk å sette opp en tabell. Se [[Hjelp:Tabeller (lage)]] for å lære mer om hvordan du lager en tabell.  
Dersom man ønsker å beskrive alle eiendommer langs vegen, kan dette gjøres i punktliste eller fritekst, men ofte kan det være praktisk å sette opp en tabell. Se [[Hjelp:Tabeller (lage)]] for å lære mer om hvordan du lager en tabell.  


Du kan også kopiere koden til tabeller fra eksisterende artikler. Noen gater som har slike tabeller er [[Storgata (Oslo)]] og [[Ahlefeldts gate]].
Du kan også kopiere koden til tabeller fra eksisterende artikler. Eksempler på gater som har slike tabeller er [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i Oslo og [[Ahlefeldts gate]] i [[Larvik]].
 
[[Kategori:Hjelp]]
 
==Kilder==
 
I kommunearkivene skal det være informasjon om når vegen ble anlagt og når den fikk navn. Få kommunearkiv er digitalisert, så i de fleste tilfeller må en sende en henvendelse til kommunens informasjonsavdeling for å ut disse opplysningene.
 
I 2010-åra digitaliseres imidlertid stadig flere lokalaviser, på [[Nettbiblioteket]], og her vil en kunne søke etter informasjon om gater og veger. Navnevedtak er ofte omtalt i lokalpressa.
 
Også på [[Digitalarkivet]] finnes det kilder som er relevante for vegartikler. Det dreier seg blant annet om [[adressebok|adressebøker]] og [[folketelling]]er fra slutten av 1800-tallet og framover; i hvert fall bybeboerne er her registrert på ei gateadresse. Dette er gode kilder hvis du også skal skrive om dem som ''bodde'' i en veg eller ei gate.
 
Her finner du en oversikt over bøker om veg- og gatenavn i ulike kommuner:


*Andersen, Kjell: ''Namsos: gatenavnene og historiene bak'', 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030700115}}.
*Falch, Tor: ''Gatenavn i Vadsø'', Vadsø historielag 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016081708069}}.
*Fiskergård, Peter: ''Personen bak gatenavnet''. Utg. Molde kulturvern. 1976. 110 s. Tidligere trykt som artikkelserie i Romsdal folkeblad. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012072508044}}.
*{{Gate og gutu}}.
*''Gate- og vegnavn i Norge 1983'', Postdirektoratet 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014032506003}}.
*Gimsøy Rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010083108039}}.
*Hallaråker, Peter 2006: ''Vegar og namn. Veg- og gatenamnleksikon for Møre og Romsdal''. Volda. 319 s.
*Hansen, Berner: ''Gatenavn i Skien'', Selskapet for Skien bys vel, 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011108224}}.
*Hellevik, Alf 1970: Gatenamn. I: d.s.: Det rette ordet. Oslo, s. 65–74.
*Hovda, Per 1960: Gadenavne. I: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder V (1960), sp. 158–159.
*Jacobsen, Frank Kiel: ''Gatenavn i Halden'', 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016063008002}}.
*Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer'', Sandefjords Blad 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017092548093}}.
*[[Sandberg, Per-Øivind]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf ''Gatenavn i Hamar'', 2001.]
*Strande, Svein Erik: ''Gatenavn i Gjøvik og deres bakgrunn'', Gjøvik Historielag 2019.
*Syvertsen, Ole Bernt 1976: Gatenamn. I: Norsk stadnamnleksikon 1976, s. 49–51 (+ seinare utg.)
*''Veinavn i Asker'', utgitt av veinavnkomiteen, 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021748676}}.
[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Veger| ]]
[[Kategori:Hjelp til artikkelskriving]]

Nåværende revisjon fra 10. okt. 2022 kl. 02:23

Pedersgata i Stavanger.
Foto: Annalisa Thelin Knutsen (2009).

Hvordan skrive om veger gir råd og tips om skriving av veg- og gateartikler på Lokalhistoriewiki.

Samleartikler

Enhver veg kan ha en lokalhistorisk betydning, og det er derfor ingen begrensninger på hvilke veger man kan opprette artikler om.

De enkelte vegartiklene bør også legges inn i en samleartikkel. Se for eksempel gater og veier i Oslo kommune. Her er informasjonen satt opp i en sorterbar tabell, der vegene presenteres alfabetisk når man åpner artikkelen, men de kan også sorteres på områder, navnetype og når vegen fikk navn. Dette kan kombineres med at man lenker til enkeltveger som man vil skrive artikler om. En fordel med en slik artikkel er at man får oversikt over mønstre i navnsettingen. Man kan også utvide en slik tabell til å omfatte året vegen ble anlagt, og man kan legge til et sluttår og ta med veger som ikke lenger finnes.

Artikler om enkeltveger

Artikler om enkeltveger må få fram det lokalhistoriske aspektet, og ikke bare være et kart i tekstformat. Noen punkter man kan tenke på er:

  • Hvem eller hva er vegen oppkalt etter?
  • Hvor går den, og har det en spesiell betydning at den ligger nettopp der? Hva er den et bindeledd mellom, og hvilke andre veger møter den?
  • Hva fantes der før vegen ble anlagt? (kulturminner, tidligere ferdselsårer osv.).
  • Er det noen spesielle bygninger langs vegen?
  • Har det skjedd noen spesielle hendelser i vegen, eller har det bodd berømte personer der?

Artikkeltittel

Bergvegen eller Bergveien finnes i mange kommuner. Her er pekersida.

Husk at mange vegnavn går igjen flere steder. Derfor må de fleste veger ha med kommunenavn i parentes, f.eks. Alf Prøysens vei (Fredrikstad) og Alf Prøysens vei (Kongsberg).

Vegnavn har en offisiell skrivemåte. Denne kan ha endra seg over tid, og det er dagens skrivemåte – eller siste skrivemåte før vegen ble bortregulert – som skal brukes. Dersom du er usikker, kan du finne rett skrivemåte på Norgeskart. Den offisielle skrivemåten styrer også om det skal stå veg eller vei, gaten eller gata og så videre.

I noen tilfeller har vi allerede pekersider, som Storgata. Hvis det ikke finnes, kan det være lurt å få oppretta det, se Hjelp:Pekersider.

Eiendomstabeller

Dersom man ønsker å beskrive alle eiendommer langs vegen, kan dette gjøres i punktliste eller fritekst, men ofte kan det være praktisk å sette opp en tabell. Se Hjelp:Tabeller (lage) for å lære mer om hvordan du lager en tabell.

Du kan også kopiere koden til tabeller fra eksisterende artikler. Eksempler på gater som har slike tabeller er Storgata i Oslo og Ahlefeldts gate i Larvik.

Kilder

I kommunearkivene skal det være informasjon om når vegen ble anlagt og når den fikk navn. Få kommunearkiv er digitalisert, så i de fleste tilfeller må en sende en henvendelse til kommunens informasjonsavdeling for å ut disse opplysningene.

I 2010-åra digitaliseres imidlertid stadig flere lokalaviser, på Nettbiblioteket, og her vil en kunne søke etter informasjon om gater og veger. Navnevedtak er ofte omtalt i lokalpressa.

Også på Digitalarkivet finnes det kilder som er relevante for vegartikler. Det dreier seg blant annet om adressebøker og folketellinger fra slutten av 1800-tallet og framover; i hvert fall bybeboerne er her registrert på ei gateadresse. Dette er gode kilder hvis du også skal skrive om dem som bodde i en veg eller ei gate.

Her finner du en oversikt over bøker om veg- og gatenavn i ulike kommuner:

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hjelp:Hvordan_skrive_om_veger&oldid=1777012»